Chassagne-Montrachet 1er Cru "Boudriotte" 2002 (Ramonet)Jeg hadde åpnet en presumtivt interessant vin, Chateau Fourcas-Dupré 1979, men den var korket. Ingen røde viner hadde rett temperatur, så valget falt på en fyldig hvitvin.
Denne var midt i blinken. Fyldig, frisk og lang. Kommunetypisk aroma av allehånde og sitrus. Den ble bare bedre og bedre ettersom temperaturen økte. Som med de fleste strålende viner: den siste slurken var den beste. Den kostet 390 kroner da jeg kjøpte den i november 2004. Min kone sa: "dette er den beste hvitvin jeg har smakt på så lenge jeg kan huske". Da er det lettere å få tilgivelse for nye dyre innkjøp!
Gjenkjøp? - Gjerne en kasse! (Smi mens jernet er varmt)
1 kommentar:
Mitt notat på denne fra mai:
Ja, Ramonet kan være opp og ned, og dette er heller ikke blant kremen av vinmarker, men dette var en av årets hvite for meg så langt. Frisk og fresh (og totalt uten eikehint), og det mest forbausende var hvordan den kombinerte tyngde og muskler med et totalt fjærlett foravtrykk, med en regnsvannspreget ren og frisk finish på linje med de beste Chabliser, alt over en kompleksitet som få Chabliser får, og med denne karakterisktiske lette limetonen som jeg assosierer med Ramonet når de er på sitt beste.
Absolutt sublimt, vinen hadde alt som gjør at hvit Burgund for meg er (eller kanskje vi skal si kan være på gode dager) i en klasse for seg selv når det gjelder hvite viner. Så kan man diskutere pris (men faktum er at mange tyskere av toppklasse nærmer seg samme prisnivå) og det faktum at alt for mange hvite burgundere ikke leverer på dette nivået (i tillegg til premoxproblemene) opp og ned av stolper.
Vinen var i hvert fall en voldsom bekreftelse av hvorfor jeg er interessert i vin. Dersom Ruchottes 02 er et trinn opp (jeg har et par) og ikke prematurt oksydert blir det moro.
Odd
Legg inn en kommentar