fredag 17. desember 2010

Assange, åpenhet og komikk

The structure of Wikileaks makes it practically impossible for governments and other organisations embarrassed by its disclosures to make legal challenges against it.
Det er klart at også i de fleste åpne demokratier er ikke alle dokumenter åpent tilgjengelige som burde vært det. Noen ganger holdes slike skjult for å beskytte makthavere mot kritikk. Derfor har Wikileaks gode poenger når det gjelder åpenhet og betydningen av denne i demokratier. Men det kan stilles spørsmål ved om det faktisk er dette som motiverer Assange og hans kolleger - for ikke å snakke om alle de tilhengerne som nå har kommet frem i forbindelse med anklagene mot Assange om seksuelle overgrep.

Wikileaks har publisert flere hundre tusen dokumenter uten noen redigering. De kan umulig vite om noe av dette også frigir sensitiv informasjon som kan skade rikers og personers sikkerhet. Men det spiller visst ingen rolle. Mangelen på konsekvens og tilstedeværelsen av komikk blir klar når:
  • Wikileaks publiserer absolutt alt, og bryr seg f*** om det kan kompromittere personers sikkerhet og langt mindre lands sikkerhet, men Assanges advokater ber om at hans adresse mens han er løslatt mot kausjon holdes hemmelig. (Dette er et krav for alle andre som får kausjon).
  • Noen starter en "forsvarsgruppe" for Wikileaks og de kaller seg (hold deg fast!) Anonymous. Disse åpenhetens riddere vil holde sin identitet skjult. Vil Wikileaks publisere en fil med navnene deres dersom noen stjeler den fra en regjering som har oppsporet dem? Eller vil det da være det eneste dokumentet blant de hundretusener Wikilieaks har fått som blir holdt skjult? Tipper det!
Så gjennom sine handlinger, men så langt ikke gjennom ord, synes Wikileaks og deres tilhengere å akseptere at noe bør holdes hemmelig. Men det er de som skal bestemme hva som skal holdes hemmelig. Med hvilken demokratisk rett gjør de dette? Denne retten til å definere det som skal holdes hemmelig og hva som skal blåses ut over internett har de tilranet seg selv. Så hva er kriteriene? Her kan vi se på gjerninger heller enn ord.

Alt som så langt er publisert av Wikileaks (se lenke over) har med amerikansk utenrikspolitikk å gjøre. Assange selv hevder Visa, Mastercard og PayPal er 'instruments of US foreign policy'. Alle som kommer ut til forsvar for Assange er personer som permanent er mot den. Dette omfatter også Naomi Wolf, feministen som helt uten bevis hevder at Assange er uskyldig i seksuelle overgrep siden han er mot USAs utenrikspolitikk. 

Jeg håper jeg tar feil, og at Wikileaks snart begynner å publisere dokumenter som undergraver diktaturer, men så langt ser det ut til at de er et instrument for å undergrave demokratiske stater - hovedsaklig USA.

4 kommentarer:

kds sa...

Jeg skal ikke forsvare eller fordømme Assange, men det kan være noe i hans utsagn om at "Visa, Mastercard og PayPal er 'instruments of US foreign policy'". Det er iallfall oppsiktsvekkende at en rekke private firma går sammen om å fryse en person som ikke (ennå?) har en dom mot seg ut fra det normale samfunnet. For å parafrasere Joe McNamee (EDRi): Når har dette samfunnet sluttet å gå rettens vei og erstattet straffeloven med 'summary justice' delt ut av private selskap?
Ser man nærmere på utviklingen de siste tiår finner man at myndighetene stadig mer tvinger internettselskap til selvsensurering. Under det uskyldige navnet 'selvregulering' har det kommet krav om at firmaer utøver sanksjoner mot suspekte individer utenom rettslig kjennelse, det holder at myndighetene stempler noe som uønsket. I den forstand driver USA og Europa egentlig med det samme som Kina, med bare den forskjellen at EU vil få sensurert nettsteder som nevner bl.a. "billig Rolexklokke" mens Kina aksjonerer imot "Peace prize".

Tankeøvelse:

Vi mistenker Skilleås for alkoholreklame; iallfall liker vi ikke å se vinflasker på hans blog. Det er for omstendelig å få ham dømt. Kan vi istedet bare tvinge hans internettleverandør til å stenge hans blogg og be banken stenge hans konto?

Ole Martin Skilleås sa...

Tankeøvelse: da må de samtidig stenge alle avisene og de fleste bladene som også finnes på nettet. Øvelsen forutsetter at dokumenter som er stemplet "top secret" og lovlige flytende produkt sidestilles.

Men du har rett i at det å få publisister til å utøve selvsensur er en tvilsom strategi. Svært tvilsom.

Men gjennom å publisere tanker og observasjoner som var stemplet "strengt hemmelig", og avgitt til mottakeren i fortrolighet, vil Wikileaks også føre til stadig større selvsensur i diplomatkorpset og langt utenfor.

Tanker man ikke våger uttrykke vil man også lett ikke våge tenke. Kampanjen for større åpenhet vil kanskje ha større lukkethet som konsekvens også i åpne samfunn.

Utsagnet fra Assange om Visa m.fl. er først og fremst betegnende for hva Assange ser som Wikileaks's fiende og angrepsmål.

Anonym sa...

"Wikileaks har publisert flere hundre tusen dokumenter uten noen redigering."

Det du skriver her, og som jeg ser blir skrevet veldig mange steder, tror jeg ikke stemmer helt. Ifølge wikipedia ble det sluppet 220 av 251,287 diplomatmeldinger 28. november, og siden da har det blitt sluppet gradvis flere, til ca. 1200 per dags dato, men langt i fra hundretusenvis. Nå antar jeg litt, men mitt inntrykk er at de også gjennomgår en redigeringprosess, ihvertfall det første slippet ble grundig gjennomgått før det ble publisert.

Ole Martin Skilleås sa...

Anonym har nok rett. Det er et enormt antall dokumenter Wikileaks har, men denne gangen slipper de dokumentene i puljer. Klok av skade, antakeligvis.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...