Når man har levd så lenge som meg begynner livstrettheten å sige på. Lyspunkter finnes: det er en fryd å se barna vokse opp, for eksempel. Jeg kan til og med glede meg over det vakre i tilværelsen, og nyte det å lære meg noe nytt. Men om man nå skal fokusere på det som ikke er direkte trist og leit, men som gir den oppgitte here we go again-følelsen: "årets viktigste begivenheter", "først, størst og flatest i 2009", osv. Og de direkte latterlige: "dette blir viktigst i 2010", "10 på topp av X i 2010", "Dette er de nye stjernene i 2010". You get the picture? Man kan få utslett og livslede av mindre.
Jeg har opplevd å se det første mennesket på et annet himmellegeme. DET var noe. Jeg har opplevd at Muren falt. Også helt der oppe. Hva kan man ønske seg av 2010 som ER noe, og som ikke er katastrofalt? Jeg har et ønske av kosmiske dimensjoner:
Beteleguse (pilen på bildet, i stjernebildet Orion) imploderer og blir en supernova! DET ville vært noe å få med seg før man logger ut for godt. Ønsket er ikke helt vilt. Stjernen, som er den (antagelig) mest massive i vår galakse (hvis den var i vårt solsystem ville den omfattet hele systemet ut til mellom Mars og Jupiter), vil i løpet av de neste 1000 år - sånn omtrent - implodere og bli til en supernova. Når det skjer vil den lyse sterkere på himmelen en månen selv om den er 640 lysår borte! Astrologer, Biodynamikere og andre lunatics må trykke CTRL+ALT+Delete, og vi andre kan undre oss (over hvor lett de fant alternative forklaringer slik at de ikke trengte endre noe i sine "teorier", PLUSS, selvsagt, Universet og Meningen Med Det Hele). Alle kvisete tenåringer vil plutselig studere astrofysikk.
Nyere målinger viser at stjernen har krympet 15% siden 1993, akkurat på den måten som man forutsetter som starten på en kollaps til supernova. Kult om det kunne skje i 2010, men det vil vel ikke bli før jeg godt og vel er gått i penalet, antakelig. Men mann på månen og murens fall: det er jo ikke dårlig det heller!
Jeg har opplevd å se det første mennesket på et annet himmellegeme. DET var noe. Jeg har opplevd at Muren falt. Også helt der oppe. Hva kan man ønske seg av 2010 som ER noe, og som ikke er katastrofalt? Jeg har et ønske av kosmiske dimensjoner:
Beteleguse (pilen på bildet, i stjernebildet Orion) imploderer og blir en supernova! DET ville vært noe å få med seg før man logger ut for godt. Ønsket er ikke helt vilt. Stjernen, som er den (antagelig) mest massive i vår galakse (hvis den var i vårt solsystem ville den omfattet hele systemet ut til mellom Mars og Jupiter), vil i løpet av de neste 1000 år - sånn omtrent - implodere og bli til en supernova. Når det skjer vil den lyse sterkere på himmelen en månen selv om den er 640 lysår borte! Astrologer, Biodynamikere og andre lunatics må trykke CTRL+ALT+Delete, og vi andre kan undre oss (over hvor lett de fant alternative forklaringer slik at de ikke trengte endre noe i sine "teorier", PLUSS, selvsagt, Universet og Meningen Med Det Hele). Alle kvisete tenåringer vil plutselig studere astrofysikk.
Nyere målinger viser at stjernen har krympet 15% siden 1993, akkurat på den måten som man forutsetter som starten på en kollaps til supernova. Kult om det kunne skje i 2010, men det vil vel ikke bli før jeg godt og vel er gått i penalet, antakelig. Men mann på månen og murens fall: det er jo ikke dårlig det heller!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar