lørdag 19. desember 2009

Copenhagen


Fiasko i København. Big surprise. Når 192 stater skal utøve sin suverenitet i en bygning ville noe annet enn dette resultatet vært et mirakel. Å legge møtet så tett opp mot jul var vel et forsøk på assistanse fra oven, men den lar visst vente på seg. Polsk riksdag har vært prøvd før uten de overbevisende resultatene på handlekraft-fronten. Den lille stillehavsstaten Tuvalu er blant landene som truer med å avvise forslaget. Det er kostelig når Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp sier dette til Aftenposten: "Tuvalus avvisning av forslaget bekrefter FNs styrke".

Nasjonal selvråderett er jo noe vi i Norge setter høyt. Svært høyt. I alle fall har denne besvergelsen vært høyt oppe på dagsorden gjennom to folkeavstemninger om EF/EU. Men er den virkelig så nyttig når 192 land skal bli enige om viktige endringer?

Nå er det tid for det man på engelsk så treffende kaller the blame game. Som vanlig er det de rikeste som utses som de store skurkene av miljøbevegelsen. Fordi de kutter minst? Nei. Fordi U-landene går foran? Nei - de vil ikke kutte noe. Fordi Kina kutter mer? Nei, de er verdens største forurenser med stadig større margin. Nei, det er mest fordi de er rike, og ikke vil gi enda mer penger til de fattige.

I neste runde burde kun større sammenslutninger, som EU, NAFTA, OAU, etc. møte - og med rett til å inngå avtaler for medlemslandene. Forhandlerne burde stilles i utsikt å få leve i sus og dus med sine familier resten av sine liv. På Maldivene, vel å merke. Tror det ville gi bedre resultater enn 192 deltakere på polsk riksdag i København.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...