Jeg begynte å blogge nesten ved en tilfeldighet. Plutselig hadde jeg etablert en blogg. Det ble "learning by doing". Etter noen innlegg lærte jeg å legge inn bilde, og det ble et av mine kjennetegn: øverst skal det være et bilde som illusterer innlegget.
Tålmodigheten på nettet er kortere enn med avisen eller magasinet i sofaen. Innleggene bør derfor ikke være for lange. I januar la jeg også ut en personlig redaktørplakat som jeg har forsøkt å følge.
I januar i år var jeg på bloggerkonferanse i Høyre. Der lærte jeg mye, ikke minst om hva som kreves for å lykkes som blogger. Det mest vesentlige, tror jeg, er regelmessige oppdateringer. Etter konferansen la jeg meg på ca. 15 oppdateringer i måneden, eller annenhver dag. Etter sommerferien (med julis 4 oppdateringer som et lavmål) har jeg vært rundt 20 oppdateringer i måneden. Resultatet er da også ca. 500 besøkende per måned, et tall som jeg følger på Google Analytics. Jeg har flest besøkende på mandager og tirsdager, og færrest på fredager og lørdager.
Blogger bør være personlige i den forstand at en person har ansvaret for den. Jo flere som skal skrive der, jo mer blir ansvaret pulverisert. Et eksempel på det er Dagens Næringslivs Mat- og vinblogg. Jeg sa ja til å skrive der, og lovet oppdateringer en gang i måneden. Men to av de tre siste innleggene ble skrevet av meg, og jeg har gjort redaktøren oppmerksom på at bloggen neppe er liv laga med mindre man gjør dype strukturelle endringer - fortrinnsvis med ansvar. En fin ting med DN-bloggen var at jeg fikk reklamert litt for min egen blogg til ganske mange.
Naturlig seleksjon gjør sitt, og blogging er ikke lenger en snakkis. Facebook (som jeg har kastet meg på etter lang tids nøling) og senere mikrobloggertjenesten Twitter har tatt over. Det er ganske sikkert mange ganger så mange døde blogger der ute som levende, men jeg lover å holde koken her.
En liten ting til slutt: fint om flere kommenterer innleggene. Det er en smal sak å trykke på "kommentarer" under og skrive noen ord.
Tålmodigheten på nettet er kortere enn med avisen eller magasinet i sofaen. Innleggene bør derfor ikke være for lange. I januar la jeg også ut en personlig redaktørplakat som jeg har forsøkt å følge.
I januar i år var jeg på bloggerkonferanse i Høyre. Der lærte jeg mye, ikke minst om hva som kreves for å lykkes som blogger. Det mest vesentlige, tror jeg, er regelmessige oppdateringer. Etter konferansen la jeg meg på ca. 15 oppdateringer i måneden, eller annenhver dag. Etter sommerferien (med julis 4 oppdateringer som et lavmål) har jeg vært rundt 20 oppdateringer i måneden. Resultatet er da også ca. 500 besøkende per måned, et tall som jeg følger på Google Analytics. Jeg har flest besøkende på mandager og tirsdager, og færrest på fredager og lørdager.
Blogger bør være personlige i den forstand at en person har ansvaret for den. Jo flere som skal skrive der, jo mer blir ansvaret pulverisert. Et eksempel på det er Dagens Næringslivs Mat- og vinblogg. Jeg sa ja til å skrive der, og lovet oppdateringer en gang i måneden. Men to av de tre siste innleggene ble skrevet av meg, og jeg har gjort redaktøren oppmerksom på at bloggen neppe er liv laga med mindre man gjør dype strukturelle endringer - fortrinnsvis med ansvar. En fin ting med DN-bloggen var at jeg fikk reklamert litt for min egen blogg til ganske mange.
Naturlig seleksjon gjør sitt, og blogging er ikke lenger en snakkis. Facebook (som jeg har kastet meg på etter lang tids nøling) og senere mikrobloggertjenesten Twitter har tatt over. Det er ganske sikkert mange ganger så mange døde blogger der ute som levende, men jeg lover å holde koken her.
En liten ting til slutt: fint om flere kommenterer innleggene. Det er en smal sak å trykke på "kommentarer" under og skrive noen ord.
2 kommentarer:
En interessant oppsummering av bloggerfaringer og hva som virker, og hva som ikke virker.
En av de positive sidene ved twitter og blogging er mulighetene til å effektivt å finne frem til interessante personer og innlegg.
Legg til muligheten for å følge med på tagger i twitter en periode når man vil lære noe nytt, så får man mange gode tips om f. eks. #kindle.
Jeg synes også at mange bloggere har gode bloggroller til å fortelle hvilke blogger de synes er verdt en anbefaling, en enkel måte å formidle synspunkter med en profil.
Takk for tilbakemelding og tips!
Det er helt klart at som moden mann er man langt fra utlært på dette her.
Jeg burde kanskje lenket til andre blogger, men de fleste blogger jeg leser dekker gjerne enten vin eller politikk, mens jeg dekker begge på mitt enkle vis - i tillegg til en del mer allment stoff.
Legg inn en kommentar