Fart dreper hevdes det. I alle fall om den brytes av en bråstopp utenom planen. Men nå er det "de som kjører litt for fort" som skal tas av en ny kampanje. Hardt.
En britisk studie viste at bare omtrent 20% av alle trafikkulykker med døden til følge skyldtes for høy fart - men det er klart: for høy fart fører til et mer alvorlig forløp for de ulykkene som inntreffer.
Hvilken enkeltårsak utløser de fleste alvorlige trafikkulykker? Manglende oppmerksomhet. "Bilen kom over i motsatt kjørebane" står det i avisen - men hvorfor? Noen sovner, noen krangler, andre skifter CD og mange snakker i mobiltelefonen. Hvor ofte har vi ikke kjørt bak en bil som plutselig skjener ut i en eller annen retning. Har sjåføren plutselig blitt dritings? Nei, han (eller stadig oftere: hun) snakker i mobiltelefonen.
Hvorfor slår de ikke ned på manglende oppmerksomhet? Fordi det er svært vanskelig å bevise at noen ikke er oppmerksom. Også derfor har "farten dreper" festet seg som den foretrukne forklaringen, og nå skal alle få blø for noen få kilometer i timen over grensen.
Det er lett å tenke seg resultatet: fra nå av blir vi sittende og nistirre på speedometeret i panisk frykt for at nåla glir over streken. Var det noen som sa manglende oppmerksomhet?
Siden manglende oppmerksomhet - den klart mest alvorlige faren i trafikken - ikke lar seg påvise så lett, så blir ikke målet om å få ned dødstallene i trafikken fokus. Fokus flyttes over på det som lett lar seg måle: farten. "Farten dreper" får vi stadig vite. Vi får målforskyvning - et av de klart mest alvorlige fenomen i vårt måle-fikserte offentlighet.
En britisk studie viste at bare omtrent 20% av alle trafikkulykker med døden til følge skyldtes for høy fart - men det er klart: for høy fart fører til et mer alvorlig forløp for de ulykkene som inntreffer.
Hvilken enkeltårsak utløser de fleste alvorlige trafikkulykker? Manglende oppmerksomhet. "Bilen kom over i motsatt kjørebane" står det i avisen - men hvorfor? Noen sovner, noen krangler, andre skifter CD og mange snakker i mobiltelefonen. Hvor ofte har vi ikke kjørt bak en bil som plutselig skjener ut i en eller annen retning. Har sjåføren plutselig blitt dritings? Nei, han (eller stadig oftere: hun) snakker i mobiltelefonen.
Hvorfor slår de ikke ned på manglende oppmerksomhet? Fordi det er svært vanskelig å bevise at noen ikke er oppmerksom. Også derfor har "farten dreper" festet seg som den foretrukne forklaringen, og nå skal alle få blø for noen få kilometer i timen over grensen.
Det er lett å tenke seg resultatet: fra nå av blir vi sittende og nistirre på speedometeret i panisk frykt for at nåla glir over streken. Var det noen som sa manglende oppmerksomhet?
Siden manglende oppmerksomhet - den klart mest alvorlige faren i trafikken - ikke lar seg påvise så lett, så blir ikke målet om å få ned dødstallene i trafikken fokus. Fokus flyttes over på det som lett lar seg måle: farten. "Farten dreper" får vi stadig vite. Vi får målforskyvning - et av de klart mest alvorlige fenomen i vårt måle-fikserte offentlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar