Helt siden jeg leste Jacob Holdts Amerikanske Bilder (Pax Forlag) en gang på 70-tallet, har jeg visst at en betydelig andel av innbyggerne i USA sulter. Særlig gjelder dette svarte. Dette vil trolig ramme flere ettersom arbeidsledigheten griper om seg, for det sosiale sikkerhetsnettet i USA er ikke spesielt robust - eller gjerne helt fraværende. Den grunnleggende tankegangen er fremdeles at man får greie seg selv.
Men likvel: at 11% av innbyggerne i verdens rikeste land sulter har forekommet meg ganske utrolig. Fryktelig, men utrolig. Under mine besøk har de delene av underklassen jeg har sett heller virket overdrevet velfødde, for ikke å si bælfeite. Kan det virkelig være at folk går til sengs uten mat i magen? Jeg undersøkte saken, søkte på "Families in the US Going Hungry", og fikk denne historien fra CBS News.
Jeg undersøkte saken litt nærmere, og så jo at det ikke dreide seg om sult. Rett nok svarte 32 prosent av de som hadde "lav matsikkerhet" at noen hadde vært sulten på ett eller annet tidspunkt, men denne kategorien kan omfatte alt fra det alvorlige til helt trivielle tilfeller. Det det dreier seg om er lav matsikkerhet, og hva er så det? Jo, det er at man i løpet av et år minst en gang har bekymret seg for om man vil ville gå tom for mat før man fikk mer penger. Om dette inntraff sier ikke tallene noe om, det er bekymringen som registreres. Men New York Times vil fortsette å omtale dette som sult siden det er et mer skrekkinnjagende ord. Man vil altså fordreie virkeligheten for å skape mer oppmersomhet omkring det som er et alvorlig problem.
Det er fryktelig å være fattig: et ustoppelig stress og en uendelig bekymring for å dekke de mest grunnleggende behov. Man er, eller føler seg i alle fall, i tillegg utstøtt og fornedret. Men sult som vi kjenner det fra katastrofer i Afrika og Asia er det fint lite av i USA.
Men likvel: at 11% av innbyggerne i verdens rikeste land sulter har forekommet meg ganske utrolig. Fryktelig, men utrolig. Under mine besøk har de delene av underklassen jeg har sett heller virket overdrevet velfødde, for ikke å si bælfeite. Kan det virkelig være at folk går til sengs uten mat i magen? Jeg undersøkte saken, søkte på "Families in the US Going Hungry", og fikk denne historien fra CBS News.
Jeg undersøkte saken litt nærmere, og så jo at det ikke dreide seg om sult. Rett nok svarte 32 prosent av de som hadde "lav matsikkerhet" at noen hadde vært sulten på ett eller annet tidspunkt, men denne kategorien kan omfatte alt fra det alvorlige til helt trivielle tilfeller. Det det dreier seg om er lav matsikkerhet, og hva er så det? Jo, det er at man i løpet av et år minst en gang har bekymret seg for om man vil ville gå tom for mat før man fikk mer penger. Om dette inntraff sier ikke tallene noe om, det er bekymringen som registreres. Men New York Times vil fortsette å omtale dette som sult siden det er et mer skrekkinnjagende ord. Man vil altså fordreie virkeligheten for å skape mer oppmersomhet omkring det som er et alvorlig problem.
Det er fryktelig å være fattig: et ustoppelig stress og en uendelig bekymring for å dekke de mest grunnleggende behov. Man er, eller føler seg i alle fall, i tillegg utstøtt og fornedret. Men sult som vi kjenner det fra katastrofer i Afrika og Asia er det fint lite av i USA.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar