Alle kjenner fenomenet: du ser noen, og personen virker kjent, men du kan ikke plassere vedkommende. I går, da Islands nye (midlertidige) sentralbanksjef ble vist fram, var det ikke slik. På et øyeblikk var jeg tilbake på Rena i Østerdalen i 1978. Der hadde vi en demonstrasjon og en aksjon mot Sør-Afrikanske varer. "Vi" var Sosialistisk Ungdoms sommerleir, og Svein Harald Øygard ble tatt med til Politistasjonen for å ha klistret lapper med budskapet på bokser med hermetikk på Samvirkelaget.
Svein Harald var pragmatisk orientert, og ble etter hvert med i Arbeiderpartiet. Broren, som også var med på Rena og på aksjonen, forsvant ut enda lengre til venstre et par år senere, og siden har jeg ikke sett ham. Noen ansikt glemmer du bare ikke, og de er gjerne sterkt forbundet med et sted, en stil og en stemning (for å sitere en gammel sigarettreklame).
Svein Harald var pragmatisk orientert, og ble etter hvert med i Arbeiderpartiet. Broren, som også var med på Rena og på aksjonen, forsvant ut enda lengre til venstre et par år senere, og siden har jeg ikke sett ham. Noen ansikt glemmer du bare ikke, og de er gjerne sterkt forbundet med et sted, en stil og en stemning (for å sitere en gammel sigarettreklame).
SISTE: jeg ble nysgjerrig, og søkte etter broren til Svein, Knut Øygard. Han er forbundssekretær i Fellesforbundet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar