Norsk politikk

Med en slik overskrift lurer jeg på hvorfor du har begynt å lese på selve teksten? Var det bildet (av regjeringsbygget) ? Eller kanskje du, som jeg, er mer enn alminnelig interessert i politikk? Kanskje det, for spesielt lystig er det ikke i norsk politikk for tiden. Med mindre man er Ap-supporter, da. Jeg hevdet i mitt foreløpig siste innlegg i serien "Politikk og personlighet - del VI", at det å tilhøre et parti omtrent er som å være fotball-fan. Så det å kalle noen "Ap-supporter" er i samsvar med den observasjonen.

2009 er et valgår, og det kan være på tide å sammenfatte en del av de ting som framstår som klart og tydelig allerede. Når det gjelder regjeringen er disse:

• Den sittende regjeringen er preget av sterk slitasje. Det merkes tydeligere i noen departement enn andre, men inntrykket er likevel allment.


• Stoltenberg er en dyktig kommunikator og en intelligent person, men hans evner som leder av et kollegium ligger alt å dømme rundt middels eller litt under.


• Kristin Hallvorsen er ikke bare SVs beste kort, hun er deres eneste. Uten henne vil SVs grunner til å være i regjering bli borte, men hun driver ikke gjennom SV-politikk i sitt departement. Det er vel en vesentlig grunn til hennes (relative) suksess.


• Regjeringen ligger på noen målinger an til å bli gjenvalgt, men dette er Aps fortjeneste. "Stø kurs" eller Adenauers "Keine Experimente" er budskapet som selger, ispedd noen velkjente men innholdsløse honnørord.


• Dette er gjenspeilet i Aps forslag til Stortingsvalgprogram. Det er visst helt fritt for politikk eller vesentlige grep. Slikt kan jo avskrekke potensielle velgere.


• Men: nå er pakkene levert, og det spørs hvor lenge minnet om julenissen lever når krisens ringvirkninger slår inn i flere og flere nabolag og vennekretser? Har Ap gått på en for tidlig formtopp?

Nå ser det ut til at regjeringen skal få god hjelp av opposisjonen. Høyre har visst ennå ikke gått bort fra sin helt misforståtte strategi om å skaffe en ny regjering. Folk ønsker ikke først og fremst en ny regjering, men en bedre politikk. I Norge har vi alltid jekket ut den sittende regjeringen uansett hvor godt det har gått i landet - det var et sjokk for Høyre/KrF/V i 2005. Kanskje vi gjenvelger dem når alt går dårlig? Det er i så fall også opposisjonens feil:

• Hvordan et flertall for opposisjonen kan bli til en ny regjering framstår som et komplett mysterium. KrF/Venstre og FrP utelukker hverandre gjensidig.


• FrP har tydeligvis en strategi som enten er basert på gigantomani (ved neste stortingsvalg etter dette kan vi, som Ap etter krigen, få rent flertall i Stortinget) eller bevisst avmakt (vi får ikke flertall for vår politikk uansett, og da kan det være det samme).


• Det er ikke klart hva et flertall for opposisjonen skal kunne føre til av praktisk politikk. Hvis ikke de fire partiene kan samle seg om en en slags erklæring som sier "i det minste dette er vi enige om", så vil apatien senke seg over aktivistene i de fire partiene.

Mye annet er også foruroligende på høyrekanten for tiden:

• Når meningsmålingene synker mot 20% tryker FrP - som vanlig - på panikk-knappen, og spiller ut muslim-kortet. Når Siv Jensen går i fistel i redsel for de skremmebildene hun selv har malt i grelle farger, da nærmer det seg valg.


• Når dette så blir møtt av nye skremmebilder, her av 30-åras jødehat, bidrar det ikke til å ta debatten ned på det nivå der den hører hjemme: hvordan oppnå den optimale integrering i Norge?

Hva må gjøres? Jeg har ingen enkel oppskrift, og i kjent skolestil-retorikk er det klart at det trengs en "dyp og omfattende holdningsendring". Jeg bryr meg lite om hva regjeringspartiene bør gjøre bedre, for jo fortere SV er ute av departement som har med kunnskap og forskning å gjøre, jo bedre! Så hva burde opposisjonen ha gjort i en verden som ikke var så forskjellig fra den vi lever i?:

• Det er for mye å forlange at de skal enes om å danne en felles regjering, eller si noe om hvordan en ny og bedre kan etableres. Men de kan klare å lage en liste på ca. 10 punkter som de vil forplikte seg på å gjennomføre etter valget, dersom de fire partiene får flertall. Og så si noe i retning av at "på ett eller annet vis vil det vel bli en ny regjering, men med hvem og hvordan er det ikke så greit å si nå". Selv dette virker urealistisk nå, men det går an å håpe. Litt, i alle fall.


• Kjøre valgkamp på saker og politikk, og ikke "ny regjering". Det siste er, helt åpenbart, en tapersak for opposisjonen all den tid det er et mysterium hvordan en slik kan bli til. Arbeiderpartiet mangler politikk, og det må valgkampen få vist.

Min optimisme, sett fra Høyre, er svært begrenset. Sett fra venstresiden kan den vel heller ikke være spesielt lys? For hvilken politikk skal føres etter valget dersom regjeringen fortsetter? Administrasjon av status quo synes å være det eneste tydelige så langt.

Norsk politikk er i en sørgelig tilstand!