Nå begynner de toneangivende makro-økonomene i Norge endelig å se lyset, det vil si: mørket. Her på bloggen har jeg i høst malt med bred og mørk pensel: knapt noen har innsett hvor mørkt det vil bli også for økonomien i Norge. Aksjer og boligpriser har vært bobler, og har vært finansiert av en kreditt-boom uten sidestykke. Nå har DnBNor begynt å se tegningen.
Men fremdeles sitter innsikten langt inne. Eiendomsmeglere har naturlig nok et sterkt insentiv til å se lyst på situasjonen. Kjøpslysten avtar dramatisk i et fallende marked. Men boligprisene har vært blåst opp av den dramatiske kredittveksten. Norske husholdninger er mer belånt i forhold til brutto inntekt enn nesten noe annet land i verden. Sikkerheten for lånene er først og fremst boligen, og når den faller i verdi blir sikkerheten borte. Først slutter kredittmengden å vokse - godt hjulpet av banker som låner ut mye mindre enn før - så vil husholdningene forsøke å gjenvinne egenkapitalen som forsvant. Belåningen - selve motoren i boligprisveksten - vil stoppe opp, for så å gå i revers. Så langt har vi bare sett begynnelsen på nedbremsingen. Reversen kommer i løpet av 2009.
Men flere ting skjer samtidig. Norge er begunstiget sammenlignet med mange andre land på grunn av den store offentlige sparingen. Men nå går oljeproduksjonen markert ned, samtidig som oljeletingen går i samme retning. Ikke minst på Vestlandet vil dette merkes. Fallet i oljeprisene har ført til flere konkurser allerede, og flere vil følge. Også dette vil slå inn i boligmarkedet.
Men boligmarkedet er ikke som alle andre markeder: folk må bo. I England sier man at boligmarkedet aldri stopper because of the two Ds: death and divorce. Siden boligen er der vi bor, og der vi har mesteparten av pengene våre, selger vi ikke helt uten videre. Den leies gjerne ut - noe som gir en skjult prisnedgang. Dette er forhold som ikke fullt ut har slått inn enda.
Kort sagt: kredittveksten er over, reversen kommer snart. Selv lav rente vil føre til at mange vil spare mer, særlig fordi egenskapitalen i boligen forvitrer. Dette er sunt, men mye mer ubehagelig enn den uendelige veksten mange for kort tid siden trodde var et evigvarende fenomen.
Men fremdeles sitter innsikten langt inne. Eiendomsmeglere har naturlig nok et sterkt insentiv til å se lyst på situasjonen. Kjøpslysten avtar dramatisk i et fallende marked. Men boligprisene har vært blåst opp av den dramatiske kredittveksten. Norske husholdninger er mer belånt i forhold til brutto inntekt enn nesten noe annet land i verden. Sikkerheten for lånene er først og fremst boligen, og når den faller i verdi blir sikkerheten borte. Først slutter kredittmengden å vokse - godt hjulpet av banker som låner ut mye mindre enn før - så vil husholdningene forsøke å gjenvinne egenkapitalen som forsvant. Belåningen - selve motoren i boligprisveksten - vil stoppe opp, for så å gå i revers. Så langt har vi bare sett begynnelsen på nedbremsingen. Reversen kommer i løpet av 2009.
Men flere ting skjer samtidig. Norge er begunstiget sammenlignet med mange andre land på grunn av den store offentlige sparingen. Men nå går oljeproduksjonen markert ned, samtidig som oljeletingen går i samme retning. Ikke minst på Vestlandet vil dette merkes. Fallet i oljeprisene har ført til flere konkurser allerede, og flere vil følge. Også dette vil slå inn i boligmarkedet.
Men boligmarkedet er ikke som alle andre markeder: folk må bo. I England sier man at boligmarkedet aldri stopper because of the two Ds: death and divorce. Siden boligen er der vi bor, og der vi har mesteparten av pengene våre, selger vi ikke helt uten videre. Den leies gjerne ut - noe som gir en skjult prisnedgang. Dette er forhold som ikke fullt ut har slått inn enda.
Kort sagt: kredittveksten er over, reversen kommer snart. Selv lav rente vil føre til at mange vil spare mer, særlig fordi egenskapitalen i boligen forvitrer. Dette er sunt, men mye mer ubehagelig enn den uendelige veksten mange for kort tid siden trodde var et evigvarende fenomen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar