Høyre skal vedta nytt Prinsipprogram på landsmøtet i vår. I forsøkene på å få litt oppmerksomhet om dette har ledende tillitspersoner kommet i skade for å uttale seg inkonsekvent og tåpelig. Slikt skjer, men det bør ikke gjenta seg. Her følger en begrunnelse for denne bedømmelsen, samt noen råd til videre arbeid.
Formuleringen i forslaget er egentlig grei nok, og noe jeg kan støtte: "Muligheter for å bedre helse- og velferdstilbudet blir stadig større. Derfor må det gjøres klare prioriteringer for hva som skal være offentlige oppgaver og hva som kan overlates til folk selv." Det er når man skal eksemplifisere dette det går galt.
Noen har uttalt: "... for eksempel assistert befruktning. Barnløshet er ingen sykdom, så det offentlige helsevesen bør ikke yte økonomisk støtte til slik behandling". Nei vel. Jeg er enig i at det ikke er noen sykdom, og det bør heller ikke være en høyt prioritert oppgave i helsevesenet. Det er vel derfor denne typen behandling har svært høye egenandeler.
Men det blir tåpelig og inkonsekvent når man går inn på begrunnelsen. Man kan for eksempel spørre om graviditet er en sykdom? Ikke? Jeg håper ikke det, for det må være en av de få sykdommer som ofte blir omtalt som "lykkelige omstendigheter". Men om de ikke er så lykkelige da? Er man da syk? Neppe, men staten yter full støtte til abortinngrep. Skal Høyres tillitspersoner være konsekvente i sin argumentasjon, så må man gå inn for å privatisere abortinngrep. Likeledes fertilitet: er man syk fordi man har evne til å bli foreldre? Neppe. Da må man også gå inn for å privatisere sterilisering. Det finnes sikkert mange eksempler på tilstander helsevesnet behandler og som ikke er sykdom, eller som vil føre til det. Eksempler mottas med takk.
Høyre har helt rett i at for mange tilstander blir sykeliggjort, og at presset på helsevesnet vil hardne til i årene som kommer er hevet over enhver tvil. Men å fokusere på bare en utsatt gruppe blir helt feil. Og begrunnelsen som brukes er tåpelig og inkonsekvent.
Formuleringen i forslaget er egentlig grei nok, og noe jeg kan støtte: "Muligheter for å bedre helse- og velferdstilbudet blir stadig større. Derfor må det gjøres klare prioriteringer for hva som skal være offentlige oppgaver og hva som kan overlates til folk selv." Det er når man skal eksemplifisere dette det går galt.
Noen har uttalt: "... for eksempel assistert befruktning. Barnløshet er ingen sykdom, så det offentlige helsevesen bør ikke yte økonomisk støtte til slik behandling". Nei vel. Jeg er enig i at det ikke er noen sykdom, og det bør heller ikke være en høyt prioritert oppgave i helsevesenet. Det er vel derfor denne typen behandling har svært høye egenandeler.
Men det blir tåpelig og inkonsekvent når man går inn på begrunnelsen. Man kan for eksempel spørre om graviditet er en sykdom? Ikke? Jeg håper ikke det, for det må være en av de få sykdommer som ofte blir omtalt som "lykkelige omstendigheter". Men om de ikke er så lykkelige da? Er man da syk? Neppe, men staten yter full støtte til abortinngrep. Skal Høyres tillitspersoner være konsekvente i sin argumentasjon, så må man gå inn for å privatisere abortinngrep. Likeledes fertilitet: er man syk fordi man har evne til å bli foreldre? Neppe. Da må man også gå inn for å privatisere sterilisering. Det finnes sikkert mange eksempler på tilstander helsevesnet behandler og som ikke er sykdom, eller som vil føre til det. Eksempler mottas med takk.
Høyre har helt rett i at for mange tilstander blir sykeliggjort, og at presset på helsevesnet vil hardne til i årene som kommer er hevet over enhver tvil. Men å fokusere på bare en utsatt gruppe blir helt feil. Og begrunnelsen som brukes er tåpelig og inkonsekvent.
2 kommentarer:
Jeg håper den formuleringen når langt, for det ville vært en god kilde for allmenn munterhet.
Det må være en klausul for skader, etc. ellers virker det mer banalt (om mulig) enn første inntrykk:
1. Personer som har fått skade gjennom uhell eller overgrep, og
2. personer med svekket sanser, som syn, hørsel osv. som hindrer dem i arbeid.
Verken 1 eller 2 er syke, men kan (og bør) motta støtte.
I det hele tatt, personen som følte det var oppklarende å fortelle oss at "barnløshet er ikke en sykdom" kan umulig ha lyttet til seg selv. Hvis det i det hele tatt skulle være relevant, burde det vært "ufruktbarhet" e.l. i setningen. Ellers er det likeirrelevant som å konstantere at "hjemløshet er ikke en sykdom" siden ingen av disse angår en persons fysiske tilstand.
Dette med "ingen sykdom" er ganske gjengs i det politiske miljøet, uten at den blir bedre eller mer gjennomtenkt av den grunn...
Legg inn en kommentar