fredag 14. mars 2008

Kapitalen sett fra Youngstorget


Det er helt klart "gode" kapitalister som Røkke. De er ikke bare rike, de er også folkelige og snakker pent om sosialdemokratiet. Det gir dem klar bane inn til de lukkede rom, der staten bestemmer seg for å minske Røkkes risiko ved å bruke statlige penger på å kjøpe virksomhet som den gode kapitalisten truer med å selge til Russiske interesser.

Og så er det "dårlige" kapitalister som Stein Erik Hagen. De er like rike, men de er ikke like folkelige, og de snakker ikke pent om sosialdemokratiet. De blir navngitt som målskive for skattepolitikken, og får ingen fordeler på bakrommet.Slik utspiller det deg en avansert og partipolitisk semi-korrupsjon, der det går deg bedre dersom du snakker pent om makta, dvs. Ap og LO, og dårlig dersom du gjør det motsatte. Dette er et demokratisk problem, og Stoltenberg tydeliggjør dette ved å velge seg venner og fiender på formuetoppen.

Det tydeliggjør også hvorfor staten ikke bør eie produksjonsmidlene, men bare gi lover og legge til rette for konkurranse. En konkurranse der ingen får fordeler fordi de slikker makten oppetter ryggen.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Så fordi om kapitalen er privateid så blir alt objektivt, rettferdig og ingen får fordeler fordi de kjenner noen? Det er kun avkastning som styrer? og hva sier avkastning som kriterium i en kompleks verden, der det er mange sider ved bruken av kapital som ikke prises? Det er vel og bra med Adam Smiths nøytrale og usynlige hånd, men verden har vel etter hvert blitt litt mer kompleks enn som så? Ikke dermed sagt at det ikke kan stilles mange interessante spørsmål om både denne og andre regjeringers skattepolitikk, men ting er vel ikke så enkelt som det fremstilles her...

Odd

Ole Martin Skilleås sa...

Stat, kapital, eierskap og semi-korrupsjon er et mer sammensatt fenomen enn det et kort innlegg i en blogg kan favne. Det er klart.

Men det er også klart at når staten skal være eier, lovgiver og regulator blir det svært attraktivt å holde seg inne med de som styrer den. Når staten i tillegg har en massiv formue har den også mye større makt enn de fleste stater.

En slik rolleblanding, og slik makt, gjør at det å få fordeler gjennom maktens kanaler gir mer igjen for innsatsen enn konkurranse på like vilkår.

Der flere aktører konkurrerer på like vilkår vil det lønne seg å være dyktigere enn konkurrentene. Der staten blander seg inn som eier og gjør store handler, kan det lønne seg mer å smiske og manipulere den. En Aker-handel er et partimedlemskap verdt.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...