Da jeg gikk på videregående var 70% av lærekreftene på allmennfag lektorer, det vil si at de hadde en skikkelig fordypning i et fag. I dag er tallet ca. 20%, og vi vet hvordan det er stilt med kunnskapene i norsk skole. I tillegg har vi fått flere undersøkelser som klart og tydelig viser at elever som blir undervist av lektorer gjør det bedre enn de som har dårligere utdannede lærere.
I et tidligere innlegg viste jeg til egne erfaringer med en adjunkt av en engelsklærer på videregående. De var ikke gode. Nå er hans like normen, og de lektorene som finnes er klart blant de eldre og vil snart pensjonere seg.
En person jeg kjenner hadde en samtale med en tidligere ukjent dame på et selskap forleden. Hun underviste i Engelsk på ungdomstrinnet, med noe i retning av en kvartårseining som fordypning. I løpet av to setninger avslørte hun tre GROVE uttalefeil, slike som til og med norske ungdommer hører er rav ruskende elendig engelsk. Og så lurer man på hvorfor det blir bråk i klassene? Hvordan kan slike lærere skaffe seg respekt med så skral faglig autoritet?
Sosialdemokratiet har lenge forsøkt å proletarisere lærerne, og de har klart det. Ikke har borgerlige regjeringer gjort det som kreves heller. Lønnsforhandlingene på 90-tallet ble til med "kronetillegg", som skulle komme de lavtlønnede til gode. Lektorene var ikke lavtlønnede. Det er de nå. Yngve Hågensen, daværende leder i LO og Sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, uttalte til NRK Radio at utdanning ikke skulle gi høyere lønn. Han fikk det som han ville. Ikke rart rekrutteringen svikter.
En opptrapping av lønnen, og lønn etter kvalifikasjoner, er påkrevd. Lønnsoppgjøret er første mulighet. Men ingen må tro at kompetanseproblemet i norsk skole lar seg løse på kort sikt. På kort sikt blir alt bare verre, og på mellomlang sikt enda verre, før løsningene som må komme nå kan begynne å gi resultater.
I et tidligere innlegg viste jeg til egne erfaringer med en adjunkt av en engelsklærer på videregående. De var ikke gode. Nå er hans like normen, og de lektorene som finnes er klart blant de eldre og vil snart pensjonere seg.
En person jeg kjenner hadde en samtale med en tidligere ukjent dame på et selskap forleden. Hun underviste i Engelsk på ungdomstrinnet, med noe i retning av en kvartårseining som fordypning. I løpet av to setninger avslørte hun tre GROVE uttalefeil, slike som til og med norske ungdommer hører er rav ruskende elendig engelsk. Og så lurer man på hvorfor det blir bråk i klassene? Hvordan kan slike lærere skaffe seg respekt med så skral faglig autoritet?
Sosialdemokratiet har lenge forsøkt å proletarisere lærerne, og de har klart det. Ikke har borgerlige regjeringer gjort det som kreves heller. Lønnsforhandlingene på 90-tallet ble til med "kronetillegg", som skulle komme de lavtlønnede til gode. Lektorene var ikke lavtlønnede. Det er de nå. Yngve Hågensen, daværende leder i LO og Sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, uttalte til NRK Radio at utdanning ikke skulle gi høyere lønn. Han fikk det som han ville. Ikke rart rekrutteringen svikter.
En opptrapping av lønnen, og lønn etter kvalifikasjoner, er påkrevd. Lønnsoppgjøret er første mulighet. Men ingen må tro at kompetanseproblemet i norsk skole lar seg løse på kort sikt. På kort sikt blir alt bare verre, og på mellomlang sikt enda verre, før løsningene som må komme nå kan begynne å gi resultater.
2 kommentarer:
Men for tiden er det mangel på talent her i landet, og når rørleggerne lett kan tjene 500.000 skal det mer enn penger til for å få noe til i skolen. 6 års utdanning og tilsvarende studiegjeld...? Skolen mangler både penger og prestisje er jeg redd, problemet er (kansje) primært at respekten for kunnskap er for lav i dette landet. Og det reflekteres både blant uskolerte politikere uten karriere utenfor partisystemene, og i holdningene blant befolkningen? Hvorfor studere når penger er evangeliet og Norges rikeste er fiskere og kolonialkjøpmenn, og men varehandelhøyskolen er det intellektuelle alibi....?
Og PS - du legger deg åpen for kommentarer på skrivefeil på dette innlegget.....:-)
Odd
Eventuelle skrivefeil viser vel hvor langt forfallet var kommet allerede da jeg gikk på skolen.
Respekten for kunnskap i dette landet er laber, det vet vi. Kanskje dette er en mindre heldig side ved vår ellers så utmerkede egalitære ideologi? Man kan utmerke seg bare så lenge man gjør det på vegne av "oss" - som i idrett, men ikke dersom man bruker innsiden på hodet.
Legg inn en kommentar