Boris Becker - Inside

Dette er kanskje den beste boka jeg leste i 2025 - kanskje også den beste innenfor et større tidsrom.  Boka handler i liten grad om tennis til tross for at det er som tennisspiller, -trener (for Novak Djokovic) og -kommentator (for BBC) Boris er kjent, men desto mer om å sitte i fengsel med desperate mordere og andre kriminelle uten skrupler, å bygge sin egen sikkerhet i en totalt ukjent og volatil virkelighet, utholde ensomhet, og samtidig holde dommedag over seg selv. Det er kanskje sjelden at fengselsopphold endrer fangene til det bedre, men denne boka kan leses som et vitnesbyrd om at slikt kan skje. I alle fall mener Boris selv det, og som leser blir man mer enn tilbøyelig til å være enig jo lenger ut i boka man kommer. 

Saken, som fikk dekning også i norsk presse, var at Boris ble dømt for å ha holdt unna verdier for boet i forbindelse med å ha gått konkurs. Han og Fordyce bruker ikke mye tid på saken eller bakgrunnen, for det er oppholdet at Her Majesty's Pleasure (og senere His - for ERII dør mens Boris sitter fanget) som står i sentrum. Sjokket over å bli fange i Wandsworth fra Victoriatiden (fem kilometer fra Wimbledon der Boris vant første gang som søttenåring) og Hunterscombe i Oxfordshire var enormt. Hyling og skriking, og du skal dusje med mordere. 

Teksten er gripende og velskrevet. Fengselslivets utfordringer står i sentrum men underveis kommer det innslag i teksten fra livet før oppholdet: Om tennis, rivaler, venner og fiender, damer, jobb som trener og kommentator. Det er også intense fortellinger om finaler - som den i juli 1985. 

Tom Fordyce heter ghostwriteren, og han er god. Men det er sannelig Boris også. Han framstår som svært intelligent og i stand til å gjennomføre solid selvkritikk. I både tanker, ord og gjerninger framstår han som et bedre menneske enn han var. 

Ikke bare sjelen, men også kroppen, har fått mye juling. Det skyldtes nok i stor grad tennisen. I 2011 påsto han i The Times at han ikke hadde noen langtidsskader fra tennisen, men i dag har han to nye hofter, en serie operasjoner på knær, vonde ankler og mye annet. Men sjelsstyrken har han beholdt, og den holdt - tross de betydelige påkjenningene - også gjennom fengselsoppholdene. 

Fangenummeret er ikke undertittelen på boka, men det står i svart mot mørkegrått på coveret (se bildet). Jeg oppdaget det ikke før jeg var kommet nesten til slutten. 

Boris fikk omsider arbeidet i fengselet, først som lærer i matematikk og engelsk (Boris fullførte tysk Abitur). Senere på treningsrommet, og så som elev i kurs om stoisisme - senere som lærer i det samme. 

Jeg bør vel ikke fortelle så mye mer. Det er en sterk leseopplevelse. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

Be afraid. Be very afraid!

Kollapsen til en bank eller to i USA har ført til litt turbulens i finansmarkedene, men det synes ikke å vare. USAs president har gått ut med garantier, og den påfølgende krisen for Credit Suisse har ført til at landet Sveits har lånt banken over 540 milliarder kroner. Da er vel alt i orden?

Her er det mange lag med utfordringer, men den grunnleggende er den grunnleggende utfordringen for alle banker: Dersom alle skal ha pengene sine samtidig, så får de ikke det og banken går konkurs. Banken har ikke pengene, for de er lånt ut. Det er slik den tjener penger. Bankvesenet er et confidence trick som tjener oss alle. Så lenge ingen får panikk, eller trenger pengene samtidig, er bankvesenet blodomløpet i den økonomiske kroppen. Det sier også noe om hvor vitalt et fungerende bankvesen er. 

Nå er det en bank i Silicon Valley (SVB) og et par andre mindre banker som har gått under. Credit Suisse er et større dyr, men Sveits er jo solvent så da så. Men det var på denne måten Finanskrisen også startet; med et par Hedgefond og Northern Rock i 2007. Alt var i orden. Nye bandasjer ble satt på. Men i 2008 var det tomt i medisinskapet og Lehman Bros. gikk under med alt som fulgte fra det. 

Alt er ikke som i 2008. Bankene (de som ikke Trump fritok fra reglene i hans presidentperiode) har større reserver, for eksempel. Men slike kriser er sjelden over når myndighetene sier at de er det. Stress avslører svakheter, og når svakhetene vises er det best å ta ut pengene før alle andre prøver det samme - og bankvesenets confidence trick blir synlig igjen. 

President Biden bestemte seg for å redde SVB. Antakelig siden Silicon Valley er en betydelig bidragsyter til partiet hans. Og at det å la den gå under ville føre til at innskytere i andre banker på samme størrelse ville rykke ut og prøve å få ut pengene sine. Fra bank run og til stampede er det en kort vei og en kort tid. 

Det grunnleggende problemet denne gangen er økende renter. Siden Finanskrisen har rentene vært svært lave, og det har gått mange år. Noen har kommet til å tro at dette er normalt, og at det ikke kan endre seg. SVB satt med en haug med statsobligasjoner til lav rente, og når rentene gikk rett opp gikk verdien på disse rett ned. De er neppe alene om dette, og det er hovedgrunnen til at dette vil rulle og gå. 

Lave renter fører til inflasjon. Lenge har den husert på børsene og i eiendom - og eierne har vært glade for det, men nå har den kommet til butikken og noe må gjøres. Alle som har basert seg på at rentene ikke ville øke kommer i trøbbel. 

Hva gjør myndighetene? Tar de kampen mot inflasjonen seriøst og holder fast på renteøkningene, eller feiger de ut og prøver å redde bankvesenet? Uansett betyr det trøbbel. 

La SAS gå konk!

Tidligere, i februar 2009 og i februar 2010, skrev jeg her på bloggen: "SAS: Selg Alt Samma". Det burde de selvsagt ha gjort - forlengst. I dag heier jeg på de danske pilotene: la dem endelig sage av den greina de sitter på. Alternativene er seigpining, eller en ren og grei konkurs. Det er best den kommer nå før julerushet setter inn.

Tidligere har det vel vært stats-fetisjismen til SV, nasjonalismen til Sp, og fagforeningstyranniet i Ap som har hindret salg, men nå tror jeg dem på at de har villet selge.

Det burde skjedd tidligere, selvsagt, da det var noen som ville kjøpe. I 2001, da Høyre rykket inn i regjering, satt jeg sammen med dagens Generalsekretær i Høyre og vi diskuterte hva partiet burde bruke makten til. Jeg sa: selg SAS! Den gang var ikke de andre regjeringene i Norden interessert - men det fantes kjøpere. I dag er det ingen som vil kjøpe en så vanvittig konstruksjon.

Den lar seg ikke lappe. Om konkursen kommer i dag eller neste år vet jeg ikke. Men den kommer.