2008 Champagne

Siste flight i Vitis-smakingen av 2006 og 2008 champagner. Dette var, på papiret, toppen av kransekaken, men svarte de til forventningene?

2008 Pol Roger Blanc de Blancs
Stum og stram. Her er det balanse og kraft - men lite utvikling. Erfaringene tyder på at dette er en strålende vin. Rettelse: erfaringene tyder på at dette BLIR en strålende vin, men per i dag er det for lite å hente. 

2008 Philipponnat Clos des Goisses
Det er i grunnen det samme her: lite utvikling, men tegn til at dette blir meget bra. Den er svær lys på fargen tross sine 10 år fra årgang. På nesen er det lite eller ingenting å hente. I munnen fornemmer man en undertykt kraft og litt eik. 

Nei, de svarte ikke til forventningene om to strålende champagner. Men de som hadde forventet at en årgang som 2008 på toppnivået ville gi oss viner som var altfor unge, og dermed stume og ganske uttrykkløse - de fikk sine forventninger innfridd. 

Musserende og ekte vare

Brun Crémant de Bourgogne Charme Blanc de Blancs Extra Brut 2011 kr. 175
Flott og intens duft av frukt, lett i munnen og ikke spesielt kremet. Den henger lenge i munnen på syrene. Fin aperitifvin.

Philipponnat 2003 kr. 700
Svært god på duft, intens og syrlig i munnen. God vin, men den framstår som litt hul. Ser ut til å ha utgått fra sortimentet.

Philipponnat Clos des Goisses Brut 2003 kr. 1200
Dufter litt modent, med sopp som fremtredende element. I munnen er den syrlig, men litt vel lite fyldig for en champagne på dette nivået. Året var såpass vanskelig at få laget årgangschampagne i 2003. Bollinger laget heller "2003 by Bollinger". Jeg skal ikke gå så langt som til å si at Phillipponnat burde gjort det samme, men jeg vil tippe at 2004 til en femtilapp mindre er en bedre vin.

"Champagne til søttende?"

Jeg gir jevnt blanke i "sesongviner", og drikker ikke champagne på 17. mai. Jeg hater oppslag som mitt denne gangen - typen "viner til påskelammet". Skyr det som pesten. Men jeg hadde uansett tenkt å skrive om Clos des Goisses og produsenten Philipponnat, og så fikk jeg et påskudd til å lufte mine følelser om sesongpreget vinjournalistikk.

Vinene under ble smakt i Grieghallen i april, og fra et ganske stort og bredt glass.

Philipponnat Royale Réserve Non-Dosé kr. 320
Som navnet sier: udosert. Og som prisen sier: svært enkel. Frisk, sitruspreget, litt utviklet duft og smak. Overraskende god konsentrasjon.

Philipponnat Royale Réserve Brut kr. 320
Samme pris. Høyere toner på duften, floral, lettere i munnen også. Typisk aperitif-champagne.

Philipponnat Grand Blanc Brut 2005 kr. 420
Voldsom mousse og intensitet, preget av renhet og tydelighet. Den vil nok likevel passe best inn i aperitif-segmentet. Lang og syrlig ettersmak, eller "den henger på syrene" som jeg gjerne uttrykker det.

Philipponnat Cuvée 1522 Brut 2004 kr. 510
Et lite hopp opp i pris, og også i kvalitet? Mer eik og modning her. God og kremet mousse, og den er lang og intens. Joda, dette er skikkelige saker.

Clos des Goisses Brut 2001(Philipponnat) kr 929
Dette er saker som river. Her har prisen nesten doblet seg, og her har vi integrert eik, et udefinerbart men merkbart anstrøk av "klasse", harmoni og eleganse. Laaang ettersmak.

Clos des Goisses Brut 2000 (Philipponnat) kr. 929
Hakket mer elegant og dyp enn vinen som er året yngre. Mest preget av aprikoser - og igjen mest av de tørkede. Minst like lang ettersmak som vinen over.

Clos des Goisses Brut 2002 (Philiponnat) kr. 1069
Her har de lagt på prisen en del, men så er da også 2002 en spesiell årgang i Champagne. Denne utgaven er preget av letthet og eleganse, samt lang ettersmak. De estetiske begrepene trenger seg på: harmoni og eleganse. Men den har også et mye ferskere preg enn de to vinene over, og bør derfor kunne leve lenge i kjelleren. Det er harmonien og den underkommuniserte intensiteten i denne vinen som avslører at dette er en sjeldent stor vin. Etter ti minutter i glasset kommer kompleksiteten fram.

Dessverre er den utsolgt fra leverandør, men økonomisk kan jo det være like greit.

Clos des Goisses var den første enkeltvinmarkschampagnen. Den kom på 1930-tallet. Jeg har smakt den i flere årganger, noen med betydelig alder, og det er store saker. Denne gangen var det en overraskelse å merke at de "enklere" utgavene fra produsenten var såpass bra.