Som veileder var innsatsen minimalistisk, men det var antakelig det som trengtes. Vi møttes et par ganger på basis av ting jeg hadde levert inn, og han stilte et par spørsmål og ba meg fortsette. Til sammen varte veiledningen kanskje 20 minutter. Viktigere var anerkjennelsen. Jeg lurte på det samme som alle andre i min situasjon: Er det bra nok? "This is competent" var svaret, og jeg tok det som en bekreftelse.
Jeremy var svært sjenerøs med råd og veiledning for min videre ferd. Han gjorde meg oppmerksom på "The Centre for Research in Philosophy and Literature" ved University of Warwick, og må helt klart ha anbefalt meg for The British Council som ga meg stipend til å reise dit for å starte en PhD. Jeg ser heller ikke bort fra at han kan ha gjort noen i Forskningsrådet oppmerksom på meg da jeg senere fikk midler som stipendiat derfra. Jeg har derfor mye å takke Jeremy for, og det har jeg også gjort. Det er jeg glad for nå.
Jeremy var fabelaktig produktiv, noe som gjorde at vi studenter syntes han var for lite å se i kantinen for diskusjon og generell samtale. Som foreleser var han svært strukturert, klar og inspirerende. Jeg satt i Instituttrådet som studentrepresentant, og fikk også oppleve Jeremy som klar, fornuftig og bestemt også i den sammenhengen.
Før jeg forlot det engelskfaglige miljøet for godt var vi også på konferanser sammen i Norden, Polen (1991) og Sør-Afrika (1998). Det var alltid en fornøyelse å være sammen med en så vennlig, morsom og interessert mann. Da jeg holdt et foredrag i Vitenskapsteoretisk forum i Trondheim for ca. ti år siden kom han og hørte på, og det var en ekstra glede å ha mitt akademiske forbilde der som tilhører.
Apropos tilhører: Jeremy var en svært populær foreleser da jeg begynte som student på Engelsk grunnfag i Trondheim i 1982. Særlig blant litt mer modne og ubefestede kvinner som gjerne fant en plass helt framme i auditoriet. Jeg var venn med Bjørg, som vant fram, og hjalp også Jeremy og Bjørg med flytting da den tiden kom. De to ble et radarpar, og delte en humoristisk vinkling på det meste. Sist besøkte jeg dem for tre år siden på Tiller.
En sjeldent vennlig, klok og morsom mann har gått bort. Jeg savner han allerede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar