Kjellerviner i januar

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Fortsatt mørk, men kanten er litt vandig når man ser nøye etter. Virkelig mørk for en rød landsby-burgunder som er atten år. Men den er også enestående god for dette nivået - uansett alder. Dufter edeltre, tørkede urter og litt søt lakris. Myk og sømløst harmonisk i munnen. En Grand Cru ville nok ha gitt mer fylde og trykk utover i smakskurven, men dette er en svært tilfredsstillende lagringsvin. En landsbyvin som holder i 20 år minst. Heldigvis gikk noen toneangivende vinanmeldere i en rosa norsk avis ut og advarte mot denne strålende årgangen, så det var lett å få tak i mye god 2005. Dette er den siste av fire flasker, og jeg tror ikke den har noen oppside nå. Jeg kjøpte den i mars 2009 for 490 kroner. Nå selges 2021-årgangen for 836 kroner, og det er vanskelig å se for seg at dette er et godt kjøp. 

89/100

2020 Domaine Faiveley Mercurey La Framboisière

Denne flasken ble vel liggende lenge nok i vinskapet til at den kan gå inn i denne kategorien. Rubinrød. Duft med friske jordbær og i overkant mye eik. I munnen er den som vanlig lekker, frisk og lang. En virkelig flott vin som er svært populær i Norge - og med god grunn. Men eika skjemmer i overkant mye. Med mer tid i kjelleren blir den sikkert mer integrert, men det som er det store med denne vinen er friskheten og den lekre strukturen. Begge er faktorer som ikke har noe å vinne med alder. 

86/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Lys farge, og skikkelig mye petroleum på nesen. Så mye at de som fikk den blindt gikk rake vegen til Tyskland. Det hadde jeg selv gjort også, mye på grunn av den solide syren. Det er frukt her, bevares, på sitrus-spekteret. God gjennomføring, men heller en god matvin enn en sofistikert og elegant drikk å dvele mye ved. Dette var nok min siste Freddy, for det er helt uaktuelt å betale 765 kroner for en flaske av denne vinen. 

85/100

2006 Ioppa Ghemme Bricco Balsina kr 500

Mørk til å være en så gammel Nebbiolo (men med 15% Vespolina) fra nord i Piemonte. Den er også "mørkere" på duft enn den forrige flasken jeg hadde i november (tror jeg det var). Her er det mer tjære og asfalt, og mindre frukt. Modne og smooth i munnen, for det er ingen røffe tanniner her. Frisk, javisst, for syren er merkbar men ikke påtrengende. Jeg smakte den før måltidet den fulgte, og den var behagelig å drikke også uten mat. Med matfølge gjorde den naurlig nok mindre av seg. God lengde er det også. I dagens marked er den faktisk også et godt kjøp. Ferdig modnet vin av dette kaliber er sjelden å få i utsalg.  

86/100

2018 Podere Il Cocco Brunello di Montalcino DOCG

Mørk rød, på grensen til svart. Duften inneholder noe i retning kirsebær, men det som virkelig treffer meg er kokos. Det kan jo være på grunn av produsentnavnet og en assosiasjon til den hårete palmefrukten, men en vel så sannsynlig grunn er eikebruken. Men det er lett å kjenne at dette er en vellaget vin - om enn kanskje litt mer modernistisk enn det jeg setter pris på. Virkelig fin fylde og god frukt i munnen, og lengden er det ikke noe å si på. Jeg fikk den i gave, og den er ikke å få i Norge. Flott matvin. 

85/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)