Hans
hadde mange venner i skaggabygda i samme aldersgruppe som han selv, herunder
brødrene Kvalstad, og selvsagt fettere og kusiner. Jeg husker Kari Risnes
fortalte at han brukte å passere barna i familien Mørkved i Trondheim dem på
veg til NTH, og at han alltid tok seg tid til å leke og tøyse med dem. Både
gjennom henne, og andre som fortalte om den Hans de kjente, fikk jeg inntrykk
av en blid og jovial mann. Men Conrad Baudin sa at han kunne virke litt brysk
før man ble kjent med ham.
Da
jeg og Hans brevvekslet på slutten av 70-tallet skrev han stadig vekk lyrisk om
Nordfjellet, seterlivet, og alle turene han var med på som ungdom. Det var
tydelig at dette var svært så kjære minner. Han husket alle detaljer fra
landskapet, og fortalte at han daglig i fantasien løp turer i Nordfjellet. Olai
fortalte også at Hans var hardbarket selv som liten (han var fire år yngre enn
Olai). Hvis Hans fikk klærne fulle av snø, for eksempel, så kledde han av seg i
sprengkulden og banket av snøen før han kledde på seg igjen. Når han døde,
skrev Hans til meg, ønsket han at en ungdom kunne løpe opp med hans aske og
spre den fra Liakammen.
Ingeborg
ble dement, men Hans ville at hun skulle bo hjemme. Det var krevende,for hun
hadde det med å stikke av. Det var på en slik fortvilt løpetur etter Ingeborg i
sterk varme at Hans fikk et hjerteinfarkt som han senere døde av på sykehus 10.
september 1979.
Noen
spredning av hans aske fra Liakammen ble det dessverre ikke noe av.
Kilder:
Olav Flotten – Overhalla bygdebok bd. 1 (1967)
Arne Mørkved – Namdalsslekter (1935)
Brevveksling mellom Ole Martin og
Hans Skilleås på 1970-tallet
Meldingsutveksling med Conrad Baudin
(nabo i Westville, Durban) 23.11. 2018
Digitalarkivet
Muntlige
kilder: Joy Marais
Kari Mørkved
Risnes
Inger Margrete Skilleås
Olai
Skilleås
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar