Det er vel bare fra Muscadet at man kan få søtten år gammel vin til denne prisen. Vinene fra denne kanten drikkes unge til østers i Frankrike, men på denne eiendommen sitter de på en del av produksjonen og slipper dem litt etter litt. Druen, Melon de Bourgogne, gjør ikke så mye av seg. Vinene blir milde og runde.
Duft av høy og korn. I munnen er den mild og harmonisk. Det er ti pol som har denne. Åtte på det sentrale østland, samt Sandnes og Vågå.
Fra Savennières får vi denne naturvinen. Nicolas Joly var, og er, på biodynamikkens ytterfløy og jeg har smakt mye rart fra denne kanten. Nå er det visst datteren som driver vinproduksjonen, og de mest ekstreme utslagene av ideologi over erfaring og fornuft har det blitt slutt på. Men det er liten tvil om at dette produktet også hører til ute på økokanten et sted:
Her flyter de klumper i vinen (jada, jeg vet det ikke er farlig). Fargen er som løkskall, og hvis den kom fra Burgund ville jeg vært meget skeptisk. Den dufter aprikos, og har et klart steinmineralsk drag i ettersmaken. Først og fremst framstår den som ganske ung. Den vil være interessant å følge for folk som har nerver til slikt.
Muscat er en drue som blir brukt for lite. Etter det jeg forstår er den ganske vanskelig å dyrke, men duften er noe for seg selv. Disse vinene dufter fruktig og søtt, men er tørre og flotte til mat. Her dufter det lychée, og i munnen er den tørr. Det er en særpreget vin, men den mangler liksom liv. Tross min begeistring for endelig å ha fått en Muscat på polet, så blir det ikke noe innkjøp på meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar