Det er selvsagt meningsløst og oppsiktsvekkende å ønske å legge ned Vinmonopolet (Polet) her i Norge. Men like meningsløst er det at mange ikke har fått med seg hovedgrunnen til at Polet er så bra. Den er ganske åpenbar, men la meg nå holde deg litt på pinebenken i tilfelle du ikke som så mange andre (for eksempel Professor Arne Jon Isachsen i Dagbladet) ikke klarer å tenke deg det selv.
Polet var, som så mange andre statsinstitusjoner, en arrogant bedrift som ble drevet for de ansatte og ikke kundene. Den faglige kompetansen var ofte langt under pari, og det å gå på Polet var i beste fall en svært etnisk opplevelse. Så kom EØS, og butikkene måtte levere varer til kunder som importørene hadde valgt ut. Etter hvert kom flere tegn på kundeorientering - som selvbetjening (det er ikke så lenge siden), handlevogner - og snart får vi kanskje åpningstider som ligner på andre butikker også? Få bedrifter har satset så mye på bedriftsintern opplæring, så nå får du som oftest kyndige svar på Polet.
Men det er noe underlig over svaret Isachsen gir på sitt eget spørsmål: «Hvorfor drives Vinmonopolet så godt?» Det mest åpenbare er nemlig ikke med i hans liste - det er stort sett bare eksempler på hva det er å drive godt. Greit nok, han viser til de prosessene som førte polet dit det er i dag, men ikke hvorfor de ble satt i gang. Eller rettere: hvorfor har en butikk som har som mål å selge minst mulig blitt så kundevennlig?
Svaret er så heidundrende åpenbart: det er fordi polet må skaffe seg popularitet for ikke å bli nedlagt. Det er først og fremst den evige trusselen om nedleggelse som driver prosessene. Derfor er det ikke polets venner som driver prosessen mot en monopolbedrift som elsker sine kunder framover, det er fiendene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar