Da var vi her igjen, da. SAS har tapt vanvittig store summer. Igjen. Jeg har sagt det før og sier det igjen: selg alt samma. Skal dette bli et av årets ritualer? SAS taper store penger, og de skandinaviske statene kaster milliarder ned i tapshullet mens folk flyr med andre selskaper.
SAS er et monster av en konstruksjon. Nasjonal stolthet og et konglomerat av fagforeninger gjør styringen bortimot umulig. Ingen ville funnet på noe så horribelt i dag, men da SAS ble opprettet var de skandinaviske landene for små til selv å hoste opp de store summene som krevdes for nasjonale flyselskaper.
SAS fikk beinharde lobbyister, og som statens eget flyselskap fikk det også store fordeler. Krav om redusert flystøy fikk utstå til SAS hadde fornyet flåten, mens Braathens forlengst var innenfor de nye normene. Selskapets posisjon og eierskap gjorde at en arrogant holdning fikk spre seg, og aldri har jeg blitt så dårlig behandlet av et kommersielt selskap som jeg flere ganger har blitt på SAS. Da jeg bodde i England kunne jeg fly BA eller SAS, og de gangene jeg valgte SAS av prismessige grunner fikk jeg anledning til å angre meg.
Derfor er jeg ikke særlig lei meg for at det går dårlig for SAS. Ikke er jeg overrasket heller, gitt selskapets håpløse struktur. Mer eller mindre beskyttet for konkurranse var det, og sammenligningen med de store Amerikanske bilprodusentene er nærliggende: det fikk utvikle seg en kompleks ukultur mens selskapene var beskyttet mot konkurranse, og den satt så godt i veggene (og vingene) at den ikke lot seg utrydde før det var for seint.
Mitt forrige innlegg om SAS kom for ganske nøyaktig et år siden. Jeg håper jeg slipper så skrive dette igjen. Den borgerlige svenske regjeringen vil selge. Det er klokt, men altfor sent. Antakelig er det neste innlegget om at Lufthansa har overtatt hele skiten for en symbolsk Euro. Om et år, eller bare et halvt? Vi får se. Jeg tok jo feil om SAAB, but not for long.
SAS er et monster av en konstruksjon. Nasjonal stolthet og et konglomerat av fagforeninger gjør styringen bortimot umulig. Ingen ville funnet på noe så horribelt i dag, men da SAS ble opprettet var de skandinaviske landene for små til selv å hoste opp de store summene som krevdes for nasjonale flyselskaper.
SAS fikk beinharde lobbyister, og som statens eget flyselskap fikk det også store fordeler. Krav om redusert flystøy fikk utstå til SAS hadde fornyet flåten, mens Braathens forlengst var innenfor de nye normene. Selskapets posisjon og eierskap gjorde at en arrogant holdning fikk spre seg, og aldri har jeg blitt så dårlig behandlet av et kommersielt selskap som jeg flere ganger har blitt på SAS. Da jeg bodde i England kunne jeg fly BA eller SAS, og de gangene jeg valgte SAS av prismessige grunner fikk jeg anledning til å angre meg.
Derfor er jeg ikke særlig lei meg for at det går dårlig for SAS. Ikke er jeg overrasket heller, gitt selskapets håpløse struktur. Mer eller mindre beskyttet for konkurranse var det, og sammenligningen med de store Amerikanske bilprodusentene er nærliggende: det fikk utvikle seg en kompleks ukultur mens selskapene var beskyttet mot konkurranse, og den satt så godt i veggene (og vingene) at den ikke lot seg utrydde før det var for seint.
Mitt forrige innlegg om SAS kom for ganske nøyaktig et år siden. Jeg håper jeg slipper så skrive dette igjen. Den borgerlige svenske regjeringen vil selge. Det er klokt, men altfor sent. Antakelig er det neste innlegget om at Lufthansa har overtatt hele skiten for en symbolsk Euro. Om et år, eller bare et halvt? Vi får se. Jeg tok jo feil om SAAB, but not for long.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar