søndag 17. mai 2009

Diagnose


Jeg tror ikke jeg har sett på "Melodi Grand Prix", som vi kaller det her i Norge, på 30 år. Minst. Men i går kveld så jeg på noe av opptellingen av stemmer, og på Rybaks "æresnummer". Det er mye interessant i dette, for eksempel:


  • Hadde vi tatt til oss denne innvandreren like lett dersom han het Vasilovitsj, og ikke noe som like gjerne kunne vært en navn fra Hedemarken eller Grong?

  • Han har gjort noe så unorsk som å øvd natt og dag for å bli flink i noe som ikke er en sport.

  • Men siden han kan vinne en konkurranse for Norge, så er det "vi" som har vunnet, så da er det lov å være flink.

Men dessverre er det Synnøve Svabø (Foto: Scanpix) som tar oppmerksomheten fra Rybak med sine kommentarer i går kveld. Vi endte opp med å trykke "Mute" på fjernkontrollen, men før det skjedde hadde jeg stilt diagnose på dama - basert på det som skjedde i går kveld, samt alle andre opptredener jeg ufrivillig har blitt utsatt for fra den kanten.


Det har blitt populært å stille diagnose på døde personer. Vitenskapsfolk, dvs. stort sett vitenskapsmenn, har vært klare kandidater for Aspergers sydrom: manisk ensporet, endringsaverse og sosialt ubehjelpelige. Ulempen er at man bygger på noen få og ofte usikre kilder, og at man ikke kan ha tilgang til selve pasienten. Med levende personer er det lettere, og min hobbypsykologdiagnose på Synnøve Svabø er enkel og grei: histrionisk personlighetsforstryrrelse. Mitt råd er også enkelt og greit: søk hjelp - men ikke på TV.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Gode observasjoner. Og hva som besatte NRK da de hyret inn dette åpenbart pleietrengende menneskett til MGP er vanskelig å forstå. Jeg så også avstemmingen og ble nødt til å slå av lyden til slutt. Det gjorde rett og slett ondt.

Odd

Anonym sa...

Og PS - Katy Lied er et fabelaktig album; nesten like godt som Pretzel Logic! Og begge er langt bedre enn de senere oppskrytte Aja og Gaucho.

Odd

Ole Martin Skilleås sa...

Jeg holder faktisk en knapp på "Countdown to Ecstacy", med Katy Lied og Pretzel Logic like etter. Aja og Gaucho er i overkant polerte og glatte. De tre foretrukne er også preget av perfeksjonisme, men beholder nerven. Aja er ellers langt bedre enn Gaucho.

Interesserte bør skaffe seg deres første: "Can't Buy a Thrill". Fagen synger ikke mye her, men ellers er det et utmerket album. Skulle jeg rangere (uimotståelig, men filosofisk ytterst problematisk) måtte det bli:
1) Countdown to Ecstacy
2) Pretzel Logic
3) Katy Lied
4) Royal Scam (ikke å forglemme!)
5) Can't Buy a Thrill
6) Everything Must Go
7) Aja

- resten bryr jeg meg ikke om.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...