Mr. Tourette og Hr. Sandstrak

Jeg hadde tenkt å vente til jeg ble ferdig med den med å anbefale, men her kommer den litt før tiden: Pelle Sandstraks Mr. Tourette och jag er knakende bra. Den er oversatt til norsk nå, kom i bokhandelen på mandag, men jeg leser den på svensk. Den er skrevet på svensk, men av en nordmann. Per Anders (som han het da) er sønn til tysklæreren min, og tre år yngre enn meg.

Per Anders/Pelle er i alle media (nesten) i disse dager. Torsdag 19. mars skal han være på nitimen, God Morgen Norge TV2, I Kveld NRK2, etc., etc. Men dere leste det her først! Se også dette klippet fra You Tube.

Jeg kjente ikke Pelle særlig godt siden vi ikke gikk på samme skoleslag samtidig, men han var på radaren først og fremst som sønn til tysklæreren (morsom og hyggelig kar, om enn ganske eksentrisk) og også som bekjent/venn av en venn. Da jeg hørte at han tok kurs i svensk i militæret holdt jeg på å le meg fordervet.

Boka, som viser hvordan det fortoner seg å "bli gal" som ungdom er skremmende, men nesten umulig å legge fra seg. Om jeg i disse dager ser mer enn vanlig trøtt og gretten ut er det fordi jeg ikke har klart å legge den fra meg på nattbordet, men har lest langt ut over natten. Noe av fascinasjonen er jo, må jeg innrømme, at han også skriver om min oppvekst. Sted og personer er kamuflert, men kjenner man først når og hvor er det lett å "vri om nøkkelen" - selv om litt dikterisk frihet også er benyttet (eller kanskje hukommelsen ikke er helt presis så mange år senere?). Men først og fremst er dette svært godt skrevet om ungdom og det å miste kontrollen på livet akkurat i den fasen da man er minst i stand til å takle det. Anbefales reservasjonsløst!

PS: jeg kjenner til Tourettes syndrom fra bøker av den kjente Oliver Sachs, og den mindre kjente (men minst like interessante) Harold L. Klawans. Begge anbefales også, men de skriver fra "utsiden", Pelle fra "innsiden".

Pelle på lørdag

NRK er en reklamefri kanal - bortsett fra reklamen for seg selv og den uunngåelige reklamen for alle som dukker opp i statskanalens programmer. Man kan også reklamere for NRK, og for de som dukker opp der, og min venn Per Anders (Pelle) Sandstrak skal være gjest hos Viggo Johansen kommende lørdag (6/3) kl. 22:35 på NRK 1. Kast alt annet og skru på den kanalen da!

Jeg har tidligere reklamert for boka til Per Anders, Mr. Tourette og jeg (Cappelen Damm). Den er - ganske uavhengig av at jeg kjenner forfatteren - en av de største leseropplevelsene mine de siste årene. Han skriver svært bra, og historien er meget viktig. Den er oversatt til fem språk, og et kjent selskap i Storbritannia har tenkt å lage film av den. På svensk finnes den også i pocket.

Nå skriver han ny bok, og jeg er svært spent på å høre hva den skal handle om. Jeg er også spent på om han sier noe om oppveksten i Overhalla.

Det vesentligste av det som drev Per Anders ned mot det absolutte nullpunktet var ikke Tourettes syndrom i seg selv, men det som lempes sammen som OCD: Obsessive Compulsive Disorder. Slike plager er ikke en nødvendig del av Tourettes syndrom, og man kan leve et ganske normalt liv med Tourettes. For Pelle var det ikke minst problematisk at de norske psykologene og psykiaterne ikke hadde kunnskap om Tourettes. En serie tilfeldigheter førte Pelle til Sverige, og der var der han ble så frisk som han ville bli.

Mer om dette, og mye annet, på lørdag kveld!

Nedenom

Jeg fortsetter å lese boka til Pelle (Per Anders) Sandstrak, som også er kommet på norsk nå (Cappelen Damm). Som jeg før har skrevet var det spennende å lese, om enn forkledd, om viktige poster også i min egen oppvekst.

Nå har jeg kommet til perioden i boka da det gikk riktig nedeom og hjem med Per Anders - en slags moderne Sult i Oslo. Uten penger, uvasket og ustelt, bor delvis i en utrangert bil i et fabrikklokale. Tvangstankene har tatt overhånd, og livet blir ritualiseringer og fantasifulle metoder for å skjule hvor ille det står til. Psykologer går han til, men de har ikke forutsetninger for å forstå plagene hans. De er nevrologiske - Tourettes syndrom. Han forstår at han er syk, men kjenner ingen vei ut av den bratte nedadgående spiralen.

Det som gjør det mulig å lese, ut over det at det er meget velskrevet, er at det går bra til slutt. Jeg fikk e-post fra han i helga. Han har solgt filmrettighetene til boka nå - til Britiske Sigma Films, og det er et meget godt materiale for en film. I mai kommer han til Bergen med forestillingen. Den MÅ jeg se - det er ingen tvangstanke.