Jeg hadde sett minst en av de to foregående Kingsman-filmene, og hadde ventet mye det samme formatet i denne filmen: Spenning, eleganse, usannsynlige dingser, humor og en lett tone. Ikke helt ulikt James Bond under Roger Moore, men litt mer lekent og mye mer moderne. I grunnen den filmatiske versjonen av en tegneserie dette egentlig er.
Det vi får stemmer over ens med forventningene. Av og til. Men vi får også sorg, alvor, blodig alvor og (dermed) sjangerforvirring. Det er som om to-tre filmer har blitt sveiset sammen på en ikke helt heldig måte. At plottet er usannsynlig gjør ikke noe. Det er egentlig forventet, men det mangler en tydelig sammenheng og en tydelig hensikt.
Her virker det som om motivasjonen er den heller dårlige idéen å gi dette tegneserieuniverset en historisk og seriøs bakgrunn, og siden vi lever i disse tidene må man i det minste knytte det til kolonialisme. Første verdenskrig kommer selvsagt også inn, og vi får en betydelig del av filmen med søle, blod og meningsløshet som stilistisk og stemningsmessig henger svært dårlig sammen med usannsynlige hendelser med primitive fly og like usannsynlige hendelser på en fjellknaus. I denne serien med filmer er det de usannsynlige og spennende/morsomme hendelsene som passer inn. Ikke blod, søle og meningsløshet.
Vi er også i Russland, der Rhys Ifans (Notting Hill) i Rasputins skikkelse kanskje er filmens høydepunkt. Kanskje nok i seg selv til å forsvare billettprisen. Ralph Fiennes kan vel ikke spille dårlig om han så prøvde, og det gjør han ikke her. Søskenbarna på tre troner før første verdenskrig blir spilt av samme mann, og det er jo et herlig grep.
Filmen er ikke dårlig. Skuespillet er til dels svært godt. Men det er en svært forvirrende film som ikke vet hva den er.
Konklusjon? - Tja. Vel. Hmmm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar