Før i verden brukte jeg å kjøpe denne på flyplassen til en meget grei pris. Den steg underveis, men kostet for det meste av den tiden jeg brukte å kjøpe den omtent halvparten av polprisen nå. Da var det en no-brainer. Også nå er det en nydelig vin med en herlig balanse mellom syre og sødme. Den er meget lettdrikkelig og fryktelig vanskelig å spytte. Min erfaring med den, var at den var svært anvendelig til mat. Særlig til alt som hadde med fisk å gjøre. Men til 240 kroner blir den i overkant dyr. Det er annen Feinherb tilgjengelig som koster 50-70 kroner mindre. Nå har jeg ikke smakt dem opp mot hverandre, og det er godt mulig denne vinen er bedre. 11% alkohol og 20g/l restsukker.
Dufter litt petroleum allerede, og søt sitronterte. Her er restsukkeret betydelig mer merkbart i munnen enn i vinen over, og det er vel ikke så rart. Vinen holder 8% alk., og det er 77 g/l restsukker. Den er med andre ord godt rustet for et langt liv på langs. Jeg syntes prisen var litt stiv, men det er lenge siden jeg var i dette markedet. Et søk tyder på at prisen ikke er fullt så ille som jeg trodde, og kvaliteten er det ikke noe å si på.
Her dobler vi prisen, øker restsukkerinnholdet til 115 g/l og senker alkholen marginalt til 7,5%. 30% av druene hadde botrytis. Men de tørre (eller søte?) tallene sier ikke det viktigste. Den dufter og smaker rød rabarbrasyltetøy. I munnen er den intens og herlig. Det er en ettersmak av en annen verden. Den holder sikkert et langt livsløp i kjelleren, men den er nydelig nå også. Det er en sånn vin man blir sittende og undre seg over, og skal man ha en vin som smaker "mye" bør man heller gå for dette enn en alkoholisk fruktbombe av en rødvin. Faktisk verdt prisen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar