Marx 200 år

Det er i grunnen ganske merkverdig: Marx har en slags intellektuell respektiabilitet til tross for at alt han forfektet beviselig har ført til millioner av unødvendige dødsfall. Det er ikke så lenge siden (5. mai) at det var 200 år siden hans fødsel i Trier, og mye som har vært skrevet i den forbindelse bærer preg av at kommunistiske myrderier ikke har noen betydning for teoriens opphav. Nå har Kina finansiert en stor statue av byens beryktede sønn. Formodentlig står muséet i Brückenstrasse 10 fremdeles. Da jeg var der, var det mest besøkende fra det Stasi-infiserte DDR. (Bildet: bloggeren står utenfor på 19-årsdagen sin).*

Det er flere interessante aspekter i Marx tidlige skrifter. Fremmedgjøring er et begrep som gir gjenklang hos de fleste i de moderne og komplekse samfunn vi lever i. Men når man skriver om Marx' 'lasting global impact' og unnlater å nevne diktatur etter diktatur, og flere titalls millioner drepte, da har man gitt opp alle forsøk på å bli tatt alvorlig. 

Det er bare en ørliten referanse til de land som har prøvd ut proletariatets diktatur og avskaffelsen av privat eiendom.Om disse sier artikkelen lite. Bare: 'There is still a great deal to be learned from their disasters, but their philosophical relevance remains doubtful.'

Det er jo ganske horribelt - men utbredt - å tenke slik - at at teorien er bra og interessant, men at det kanskje ikke gikk helt etter planen. Det oppsiktsvekkende er hvor grotesk denne typen tenkning er, og hvor utbredt den er. 

Sett inn fascisme i stedet for kommunisme i denne typen bortforklaring, og plutselig ville det blitt ramaskrik. Forskjellen mellom de totalitære ideologiene er vel bare at kommunismen har blit prøvd i langt flere land, og tatt livet av mange milioner flere også. Men kommunismen blir fortsatt adoptert av skrivebordsteoretikere til tross for at den helt åpenbart er uforenlig med den menneskelige natur. Når virkeligheten ikke følger oppskriften fra skrivebordet, så er det noe galt med menneskene. De blir muret inne i hele land og byer (som i DDR) eller i fangeleire (Gulag) som i Sovjet-Unionen. 

Kommunisme fører med seg Gulag, avrettinger og torturkamre. Så sikkert som natt følger dag. Det er også feilslått å opphøye Marx til en edel filosof som ikke hadde noe skyld i det som har skjedd i hans navn i det 20. århundre og dette. I Manifestet, som kom ut da Marx var bare 30, heter det:

“The one way in which the murderous death agonies of the old society and the bloody birth throes of the new can be shortened, simplified and concentrated, is revolutionary terror.”

Slik "revolutionary terror" blir fort en vane for de som utøver den, og den blir nødvendig når det viser seg at de edle planene ikke passer for homo sapiens. 

Han hevdet, "påviste" til og med (han betraktet egne teorier som vitenskaplige), at kapitalismen var døende. Men markedene virket, og i løpet av hans egen levetid økte levestandarden i Storbritannia til det tredobbelte. 

Marx vil nok ikke "dø" med det første heller. Det nye ytre populistiske høyre, særlig i hans hjemland Tyskland, finner mye interessant som kan brukes mot den globale liberalismen. Her har de støtte fra ytre venstre, selvsagt. Ingen av dem liker liberalisme og overnasjonalitet.

* - Som så mange andre, og som bildet vel antyder, var jeg - som så mange andre - marxist. Min unnskyldning får være at jeg var ung og ikke trengte pengene, og jeg kom på andre tanker.