Dette begrepet dekker et så vidt område at det er tilnærmet verdiløst, og dermed blir bruken av ordet tildekkende heller enn avklarende. "Krenkelse" brukes om alt fra mild erting og verbale fornærmelser, til forhold som kan gi gjerningspersoner til flere tiår i fengsel. Man er krenket dersom noen sier et skjevt ord om et aspekt ved din person, og dersom en bygning du oppholder deg i har ulike toaletter for menn og kvinner er det en krenkelse for transpersoner. Videre er det også en krenkelse dersom noen overfaller deg, og/eller voldtar deg.
I de siste tilfellene er det objektivt sett overgrep og forbrytelser mot en person, mens i de første eksemplene er det en subjektiv opplevelse av ubehag ved andres ytringer, handlinger, eller struktrelle forhold som går i egen disfavør. Her er det jo ingen grenser for hva enkelte kan ta anstøt av, og den retoriske effekten av å bruke "krenkelser" øker den opplevde alvorlighetsgraden.
Bruksområdet er altså så vidt at enhver bruk av ordet burde forbys, eller kun tillates de som har bestått en eksamen om begrepets nyanser og rettmessige anvendelse.* I den grad det er mulig å redde begrepet gitt det vide bruksområdet.
Slik det brukes nå, om alt mellom himmel og jord, kan man mistenke at det er substantivenes "forholdisme". Det som ligger til grunn er en kombinasjon, tror jeg, av mental latskap og språklig fantasiløshet. Alt av negativ karakter blir krenkelser, og da blir resultatet en grov overvurdering av bagateller, og en grov undervurdering av alvorlige forhold.
Etter at Per Egil Hegge startet sin kampanje mot "forholdismen" gikk bruken av ordet målbart ned. Nå er det på tide å starte en kampanje mot bruken av "krenkelse" i alle dets former, og språkrådet bør oppdatere oss på hvordan man kan unngå å overanvende "krenkelse" slik de har gitt råd for å unngå "i forhold til".
* ironi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar