Vår kjære pus Birgitte Pusen-Katten ble påkjørt og drept 15. februar. Hun ble knappe ti år. Det hele var et mareritt, og vi sørger dypt. Kanskje jeg aller mest. Hun var min baby.
Det var hun som valgte meg den dagen i august 2008 på Dyrebeskyttelsen. Hun spratt opp fra en stol da jeg kom inn, og sa "purr-purr" da hun så meg. Det fortsatte hun med i nesten ti år.
Hun kunne finne på å komme inn på badet om morgenen og bare sitte og se på meg når jeg barberte meg, og male. Det styrket selvtilliten.
Når jeg kom hjem om dagene kom hun ut i gangen, og hoppet opp på skuldrene mine. Det gjorde hun gjerne som liten, men fortsatte bare selv da hun ble stor katt. Plassen var så som så, men hun elsket tydeligvis pappaen sin.
Som andre katter likte hun å ligge i fanget mitt, og hver kveld hadde vi vårt lille rituale. Når jeg slo av lysene i stuen rullet hun seg over på ryggen, for hun visste at jeg kom til å bære henne som en baby inn på kjøkkenet der hun var om natten - mens hun malte høyt.
De siste par årene la jeg inn en liten runde til ut i gangen for å se på oss i speilet. Hun lå i mine armer og så opp i taket og inn i speilet. Her erklærte jeg hver kveld at jeg elsket henne. De ordene forsto hun selvsagt ikke, men hun visste det likevel. Og det var gjensidig.
Er det rart jeg sørger?
4 kommentarer:
Æ mista mi kjære Laurapus igår�� påkjørt av bil igår�� æ veit Koss du har d�� ei sær, kosat og ei pus med utrolig personlighet har forlatt oss�� broren Erling e i sorg�� d e så ufattelig trist ��
Tårene triller..så fint du beskriver dine følelser for babyen din <3 Nydelig pusejente. Nei skjønner godt du sørger. Mistet min guttepus for 13månder siden ..jeg vet ikke hva som har skjedd med Pip..men jeg håper jeg en dag får han tilbake eller får greie på hva som har skjedd. Jeg gråter ofte om kveldene for savner Pip så uendelig mye..om ikke noe alvorlig har skjedd så håper jeg at det finnes noen gode mennesker som tar vare på han slik jeg gjorde. For Pip er også min baby. Så skjønner deg så inderlig vel i sorgen . En god klem til deg og dine
Skjønner deg så godt. Jeg og min mann gikk fra hverandre i oktober. Vi hadde 2 hunder og 3 katter isammen. Han tok med seg den yngste katten. Han er så avhengig av henne. Han skjemmer henne bort med våtfor og div. Han kan ikke dra hjemmefra mer enn 3-4'timer tilsammen. Han er så glad i den pusen og vet ikke hva han skulle gjort uten. Så både han og jeg skjønner hva du føler nå. Kondolerer så mye ������
Tusen takk alle tre! Tiden leger alle sår. Men ikke helt! Det kan være greit også, for en skal merke at man har hatt en sterk forbindelse også med et dyr. Jeg håper sorgen etter hvert fylles med takknemlighet for å ha hatt nesten ti år med dette utrolig hengivne lille dyret.
Legg inn en kommentar