Det viser seg at vi alle sammen - nesten - er mestre i selvbedrag. Dette er et veldokumentert og omfattende fenomen - så omfattende at det klart har en evolusjonær basis. Blåøyd optimisme slår svartsinn når som helst, og Obamas slagord "Yes We Can" bærer i seg mye av dette allmenne fenomenet som ikke minst er tydelig i USA. Da jeg først reiste på Inter-Rail og ble kjent med en del unge mennesker fra USA slo det meg at (nesten) alle skulle bli noe stort, og at de ikke uttrykte noen tvil om resultatet. Vi fra Norge og Namdalen var i vesentlig grad mer beskjedne, kan man si. Noe nær 99% av de vi traff ville vel mislykkes, men det stopper jo ingen. Ingen store traumer av den grunn. Mennesker har en egen evne til å omskrive fortiden for å beskytte sitt ego - og forskjellene mellom oss er små. På engelsk kalles dette "the self-serving bias", og (ironisk nok) mener alle at de andre er mer utsatt for dette enn dem selv.
Det er særlig i Journal of Personality and Social Psychology mange av disse studiene har blitt trykket (http://www.apa.org/journals/psp/). Vi kjenner fra før at nesten alle vi som kjører bil ærlig og oppriktig tror at vi er bedre enn gjennomsnittet. Og når ting slår feil, omskriver vi våre oppfatninger om suksess og finner på gode grunner (som ikke omfatter egne svakheter) for at det måtte gå slik.
Obamas optimistiske kampanje skjedde på bakgrunn av en svært alvorlig krise i økonomien, og hans (og ikke minst McCains) løfter om skatteletter og store sosiale reformer er lite tillitvekkende av den grunn. Men det er viktig å bevare optimismen. Så godt som alle sosialpsykologiske studier og eksperimenter viser at vi tar feil med hensyn til våre egne evner og ferdigheter - i positiv retning. Det er faktisk bare en gruppe mennesker som konsistent vurderer egne evner og egenskaper på en realistisk måte: de klinisk deprimerte.
Det er derfor ingen evolusjonær grunn til å foretrekke det realistsiske bildet av seg selv, for klinisk deprimerte har det ikke bare forferdelig, de har også en betydelig større sannsynlighet for å begå selvmord. Selv innenfor det ikke-sykelige spektret av optimisme-pessimisme er det god grunn til å foretrekke blåøyd og urealistisk optimisme: i en studie i nevnte tidsskrift fra 2001 viste D.D. Danner et alia i en studie av nonner at et optimistisk lynne gir 10 år lengre levetid enn et pessimistisk. ('Positive emotions in early life and longevity: findings from the nun study').
Ikke bare har amerikanerne valgt en president som kan gå på vannet (se tegningen fra Matt over), vi kan trygt si: Lenge leve den blåøyde optimismen!
Det er særlig i Journal of Personality and Social Psychology mange av disse studiene har blitt trykket (http://www.apa.org/journals/psp/). Vi kjenner fra før at nesten alle vi som kjører bil ærlig og oppriktig tror at vi er bedre enn gjennomsnittet. Og når ting slår feil, omskriver vi våre oppfatninger om suksess og finner på gode grunner (som ikke omfatter egne svakheter) for at det måtte gå slik.
Obamas optimistiske kampanje skjedde på bakgrunn av en svært alvorlig krise i økonomien, og hans (og ikke minst McCains) løfter om skatteletter og store sosiale reformer er lite tillitvekkende av den grunn. Men det er viktig å bevare optimismen. Så godt som alle sosialpsykologiske studier og eksperimenter viser at vi tar feil med hensyn til våre egne evner og ferdigheter - i positiv retning. Det er faktisk bare en gruppe mennesker som konsistent vurderer egne evner og egenskaper på en realistisk måte: de klinisk deprimerte.
Det er derfor ingen evolusjonær grunn til å foretrekke det realistsiske bildet av seg selv, for klinisk deprimerte har det ikke bare forferdelig, de har også en betydelig større sannsynlighet for å begå selvmord. Selv innenfor det ikke-sykelige spektret av optimisme-pessimisme er det god grunn til å foretrekke blåøyd og urealistisk optimisme: i en studie i nevnte tidsskrift fra 2001 viste D.D. Danner et alia i en studie av nonner at et optimistisk lynne gir 10 år lengre levetid enn et pessimistisk. ('Positive emotions in early life and longevity: findings from the nun study').
Ikke bare har amerikanerne valgt en president som kan gå på vannet (se tegningen fra Matt over), vi kan trygt si: Lenge leve den blåøyde optimismen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar