(Bilde fra Aftenposten.no)I dag går det ikke an å blogge om noe annet enn påtroppende President Obama. For å være litt personlig: jeg er hoppende glad og lettet over resultatet. Påsken 2007 var jeg i USA, i Georgia, og hørte og så Obama på TV. Det var ikke så lenge etter at han hadde annonsert sitt kandidatur. I flere timer ble han intervjuet, og jeg ble overbevist om at dette var en person som hadde det store formatet vi ikke ser så ofte. Intelligent, tenksom, men også med evnen til å begeistre. At det kunne være mulig at han kunne bli president fikk jeg også for meg tidlig: selv "the good old boys" - modne forretningsmenn i en sørstat - mente at dette var presidentmateriale. Da er alt mulig, tenkte jeg. Det var dager under nominasjonsrunden da jeg mistet motet (f.eks etter New Hampshire), men nå er det i boks.
Antallet valgmannsstemmer er overveldende (se for eksempel: http://elections.nytimes.com/2008/results/president/map.html), og sløve journalister som sitter på desken fyrer fort av overskrifter det ikke er dekning for. "Valgskred" er en av disse. En annen er: "Obama knuste McCain". Grunnen til at vi ikke skal la oss blende av dette er at Obama fikk 52% av stemmene. En klar og tydelig seier, javel, men langt fra noe knusende skred.
Likevel er mandatet klart og tydelig selv om USA fortsatt er et polarisert land politisk. Ingen er bedre skikket enn denne mannen til å få USA på fote igjen, om han da holder seg unna håpløse men populære proteksjonistiske tiltak. Personlighet har en betydelig innvirkning på historien, stikk mot det marxistene hevder. Få om noen andre land har som nasjonalt karaktertrekk - ja nesten som obligatorisk personlighetstrekk - det samme naive pågangsmot og den utrettelige arbeidsviljen som USA. Begge deler behøves i rikt monn skal nedgangstidene snus.
Men jeg minner gjerne om det jeg før har pekt på: USA er forgjeldet med en gjennomsnittlig personlig gjeld på 169% av brutto inntekt. Men i Norge er samme tallet 200%! Den store forskjellen er i statsgjelden, og Norge har større rom for stimulerende tiltak. Likevel: den norske utfordringen er ikke mindre, og tallene er målt mot brutto inntekt så forskjellene i skattenivå taler ikke til vår fordel.
Antallet valgmannsstemmer er overveldende (se for eksempel: http://elections.nytimes.com/2008/results/president/map.html), og sløve journalister som sitter på desken fyrer fort av overskrifter det ikke er dekning for. "Valgskred" er en av disse. En annen er: "Obama knuste McCain". Grunnen til at vi ikke skal la oss blende av dette er at Obama fikk 52% av stemmene. En klar og tydelig seier, javel, men langt fra noe knusende skred.
Likevel er mandatet klart og tydelig selv om USA fortsatt er et polarisert land politisk. Ingen er bedre skikket enn denne mannen til å få USA på fote igjen, om han da holder seg unna håpløse men populære proteksjonistiske tiltak. Personlighet har en betydelig innvirkning på historien, stikk mot det marxistene hevder. Få om noen andre land har som nasjonalt karaktertrekk - ja nesten som obligatorisk personlighetstrekk - det samme naive pågangsmot og den utrettelige arbeidsviljen som USA. Begge deler behøves i rikt monn skal nedgangstidene snus.
Men jeg minner gjerne om det jeg før har pekt på: USA er forgjeldet med en gjennomsnittlig personlig gjeld på 169% av brutto inntekt. Men i Norge er samme tallet 200%! Den store forskjellen er i statsgjelden, og Norge har større rom for stimulerende tiltak. Likevel: den norske utfordringen er ikke mindre, og tallene er målt mot brutto inntekt så forskjellene i skattenivå taler ikke til vår fordel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar