Regjeringen har lagt fram sitt tilbud til bøndene. En skulle tro de var ansatte i Staten. Hvor blir det av oppgjøret for kioskeiere eller malermestre? Bønder er selvstendig næringsdrivende, men oppfører seg som alminnelige lønnsmottakere. Ikke rart, kanskje, siden inntekten på et årsverk i landbruket er MINDRE enn samlet statsstøtte per årsverk i landbruket. Det siste er jo en klar indikasjon på at det er noe RAV RUSKENDE GALT med hele den norske landbrukspolitikken.
Det er hevet over tvil at Norge er et av de land i verden med de dårligste naturlige vilkår for landbruksproduksjon. Med et landområde som Italia, er det mindre enn fem millioner mennesker her. Det meste er gråstein og kaldvatn, og hvert år legges omtrent 2.000 gårdsbruk ned, uten at landbruksarealet eller produksjonen synker. Denne utviklingen går ikke fort nok, etter min mening.
Jeg kommer fra landet. Min far levde av å selge traktorer og landbruksmaskiner, og jeg var nummer to i odelsrekken på Skilleås g.nr. 15, bruksnr. 4, i Overhalla. Det er klart jeg har følelser knyttet til denne gården og hvert jordstykke den omfatter, men jeg fatter også at et land med et velstandsnivå som vårt ikke i lengden kan late som jordbruket er en egen boble uten kontakt med resten av økonomien.
Når Åslaug Haga nå viser klart at Senterpartiet fremdeles er Bondepartiet er det bra i seg selv. Min far var formann i det lokale Senterpartiet og var klar på dets identitet. Men det er en utrolig frekket av Haga å trekke fram stigende priser på verdensmarkedet som grunn for det feite oppgjøret. I alle år har landbrukspolitikken gått ut på at verden ikke har noe med Norge å gjøre, og at landbruket skal styres som økonomien i det gamle Øst-Europa. Det er når prisene går opp at verden plutselig blir en begrunnelse. Men dette er å snu forholdene på hodet. Hvis prisene ute holder seg kan vi avvikle jordbruksstøtten, for da kan bøndene i Norge faktisk leve av å selge sine produkter. Det blir nok en herdende opplevelse - men kanskje grunnlag for berettiget stolthet også? Alternativet er full statlig overtakelse. Bøndene og Haga oppfører seg som om det var skjedd allerede.
Det er hevet over tvil at Norge er et av de land i verden med de dårligste naturlige vilkår for landbruksproduksjon. Med et landområde som Italia, er det mindre enn fem millioner mennesker her. Det meste er gråstein og kaldvatn, og hvert år legges omtrent 2.000 gårdsbruk ned, uten at landbruksarealet eller produksjonen synker. Denne utviklingen går ikke fort nok, etter min mening.
Jeg kommer fra landet. Min far levde av å selge traktorer og landbruksmaskiner, og jeg var nummer to i odelsrekken på Skilleås g.nr. 15, bruksnr. 4, i Overhalla. Det er klart jeg har følelser knyttet til denne gården og hvert jordstykke den omfatter, men jeg fatter også at et land med et velstandsnivå som vårt ikke i lengden kan late som jordbruket er en egen boble uten kontakt med resten av økonomien.
Når Åslaug Haga nå viser klart at Senterpartiet fremdeles er Bondepartiet er det bra i seg selv. Min far var formann i det lokale Senterpartiet og var klar på dets identitet. Men det er en utrolig frekket av Haga å trekke fram stigende priser på verdensmarkedet som grunn for det feite oppgjøret. I alle år har landbrukspolitikken gått ut på at verden ikke har noe med Norge å gjøre, og at landbruket skal styres som økonomien i det gamle Øst-Europa. Det er når prisene går opp at verden plutselig blir en begrunnelse. Men dette er å snu forholdene på hodet. Hvis prisene ute holder seg kan vi avvikle jordbruksstøtten, for da kan bøndene i Norge faktisk leve av å selge sine produkter. Det blir nok en herdende opplevelse - men kanskje grunnlag for berettiget stolthet også? Alternativet er full statlig overtakelse. Bøndene og Haga oppfører seg som om det var skjedd allerede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar