I dagens Aftenposten går tidligere statsråd for Høyre Kristin Clemet, inn for å danne regjering mellom Arbeiderpartiet og Høyre etter neste valg. En viktig bakgrunn for dette er at FrP klart sier fra at de ikke vil støtte en regjering som de ikke er med i, og da er det ikke flertall for å lage noe alternativ. Dagens regjering vil sikkert falle, men noen ikke-sosialistisk regjering med flertallet bak seg vil vi ikke få.
Clemets ærend er å få Norge med i EU. Denne store utenrikspolitiske saken er felleseie for Høyre og Arbeiderpartiet, der i alle fall Høyre også har sine velgere med seg. For meg og for mange andre er dette den klart viktiste utenrikspolitiske saken i Norsk politikk, og det er bare Høyre og Ap som deler mitt syn av partiene. Den dagen Norge skal med i EU trenger vi en stabil regjering som kan stå bak dette løftet. Ingen andre konstellasjoner kan makte det. Men: det blir neppe med det første. Først må vel Albania, Moldova og Island komme med.
Også når det gjelder den innenrikspolitisk absolutt mest avgjørende saken, Handlingsregelen, er Ap. og Høyre helt på linje. Det gjelder å ikke blåse nasjonalformuen på å kjøpe seg stemmer på kort sikt. Her er det en avgrunn mellom FrP og Høyre.
Når det gjelder synet på statens rolle i samfunnet er det tilsynelatende bedre samsvar mellom FrP og Høyre, men FrP går altså inn for å øke statens utgifter dramatisk. Det skulle tyde på at forskjellen på FrP og Ap her ikke er så stor. Egentlig. I politikken er det egentlig bare mindre gradsforskjeller mellom Ap og Høyre, der retorikken dekker over mye fellesgods. Over til FrP er det en avgrunn. Det er ikke grader av forskjeller mellom Høyre og FrP når det gjelder handlingsregelen. Det er helt ulike kategorier. Det samme gjelder oppfatningen av politikkens rolle og plass i offentligheten: eller ansvar og seriøsitet, for å si det rett ut.
Egentlig er grunnen til at Clemet ikke vil få det som hun vil, at Ap og Høyre er arvefiender. De trenger hverandre som fiender grunnet arven fra striden mellom arbeid og kapital. Men i dag er fienden FrP, og paradoksalt nok må de holde seg fra hverandre for å hindre at FrP blir enda større. Dette borger ikke for borgerlig samarbeid (som om dette begrepet har noe innhold i dag!), men et evig Ap. styre.
Clemets ærend er å få Norge med i EU. Denne store utenrikspolitiske saken er felleseie for Høyre og Arbeiderpartiet, der i alle fall Høyre også har sine velgere med seg. For meg og for mange andre er dette den klart viktiste utenrikspolitiske saken i Norsk politikk, og det er bare Høyre og Ap som deler mitt syn av partiene. Den dagen Norge skal med i EU trenger vi en stabil regjering som kan stå bak dette løftet. Ingen andre konstellasjoner kan makte det. Men: det blir neppe med det første. Først må vel Albania, Moldova og Island komme med.
Også når det gjelder den innenrikspolitisk absolutt mest avgjørende saken, Handlingsregelen, er Ap. og Høyre helt på linje. Det gjelder å ikke blåse nasjonalformuen på å kjøpe seg stemmer på kort sikt. Her er det en avgrunn mellom FrP og Høyre.
Når det gjelder synet på statens rolle i samfunnet er det tilsynelatende bedre samsvar mellom FrP og Høyre, men FrP går altså inn for å øke statens utgifter dramatisk. Det skulle tyde på at forskjellen på FrP og Ap her ikke er så stor. Egentlig. I politikken er det egentlig bare mindre gradsforskjeller mellom Ap og Høyre, der retorikken dekker over mye fellesgods. Over til FrP er det en avgrunn. Det er ikke grader av forskjeller mellom Høyre og FrP når det gjelder handlingsregelen. Det er helt ulike kategorier. Det samme gjelder oppfatningen av politikkens rolle og plass i offentligheten: eller ansvar og seriøsitet, for å si det rett ut.
Egentlig er grunnen til at Clemet ikke vil få det som hun vil, at Ap og Høyre er arvefiender. De trenger hverandre som fiender grunnet arven fra striden mellom arbeid og kapital. Men i dag er fienden FrP, og paradoksalt nok må de holde seg fra hverandre for å hindre at FrP blir enda større. Dette borger ikke for borgerlig samarbeid (som om dette begrepet har noe innhold i dag!), men et evig Ap. styre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar