Fordelen med å bli konservativ i modne år er at man slipper å gå i 1. mai tog. I tenårene, fra jeg var omtrent 15 år, brukte jeg denne dagen på å gå i meningsløse tog som ingen brydde seg om. Jeg tror siste gangen jeg gikk var omtrent i 1982 eller 1983. Siden den tid har stadig færre sett noe poeng i dette - uansett politisk tilknytning.
Det er lenge siden denne dagen hadde noen politisk betydning. Snarere er den en demonstrasjon på hvor laber stemningen er på venstresiden. Den har blitt et tomt rituale, og siden det ikke skjer noe ellers på denne dagen blir også program som Dagsrevyen preget av det. "Her ser vi fra toget i Trondheim, mens på Yongstorget talte NN som krevde mer av det ene eller mindre av det andre." Og alle gir totalt blaffen. Ikke minst arbeiderne.
Hvis man som arbeidstager vil uttrykke sin politiske oppfatning på en måte som merkes kan man, med lovverket i hånden, gå ut i en times politisk streik. Det blir lagt merke til. 1. mai har heller blitt en sjanse for partier og organisasjoner på venstresiden til å krangle om paroler og hvem som skal tale. På den annen side får venstresiden en dag til å breie seg i etermediene. Og så FrP, da. Men disse trenger hverandre, og egg-kasting på Carl I. Hagen var lenge det eneste som livet opp litt på denne dagen.
Jeg husker min radikale ungdom. Da sto jeg på Bastionen i Namsos og holdt ungdomsappell, mens en samling palestinaskjerf sto og søkte ly ved NTE på andre siden av gaten. Det var totalt meningsløst da, og det er totalt meingsløst nå. For alle, uansett politisk oppfatning. Men 1. mai er en hellig ku, og de legger man ikke i graven selv om de egentlig er selvdøde og bare står på gammel vane.
I England har man "May Bank Holiday", det er en mandag tidlig i mai som folk flest benytter til å ta en langhelg. Ufattelig mye mer fornuftig. Nå er det vel bare Norge, Sverige, Nord-Korea og noen få til som har 1. mai som offentlig helligdag. Kanskje på tide med en "reality check"?
Det er lenge siden denne dagen hadde noen politisk betydning. Snarere er den en demonstrasjon på hvor laber stemningen er på venstresiden. Den har blitt et tomt rituale, og siden det ikke skjer noe ellers på denne dagen blir også program som Dagsrevyen preget av det. "Her ser vi fra toget i Trondheim, mens på Yongstorget talte NN som krevde mer av det ene eller mindre av det andre." Og alle gir totalt blaffen. Ikke minst arbeiderne.
Hvis man som arbeidstager vil uttrykke sin politiske oppfatning på en måte som merkes kan man, med lovverket i hånden, gå ut i en times politisk streik. Det blir lagt merke til. 1. mai har heller blitt en sjanse for partier og organisasjoner på venstresiden til å krangle om paroler og hvem som skal tale. På den annen side får venstresiden en dag til å breie seg i etermediene. Og så FrP, da. Men disse trenger hverandre, og egg-kasting på Carl I. Hagen var lenge det eneste som livet opp litt på denne dagen.
Jeg husker min radikale ungdom. Da sto jeg på Bastionen i Namsos og holdt ungdomsappell, mens en samling palestinaskjerf sto og søkte ly ved NTE på andre siden av gaten. Det var totalt meningsløst da, og det er totalt meingsløst nå. For alle, uansett politisk oppfatning. Men 1. mai er en hellig ku, og de legger man ikke i graven selv om de egentlig er selvdøde og bare står på gammel vane.
I England har man "May Bank Holiday", det er en mandag tidlig i mai som folk flest benytter til å ta en langhelg. Ufattelig mye mer fornuftig. Nå er det vel bare Norge, Sverige, Nord-Korea og noen få til som har 1. mai som offentlig helligdag. Kanskje på tide med en "reality check"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar