For det første har antallet flasker gått opp fra 459 til 690. Heldigvis har jeg klart å stabilisere kjelleren under 700 flasker! Det bør jo være en viss sammenheng mellom det man har liggende, og det som forbrukes. Her føres det en daglig kamp - for hamstringsinstinktet er vesentlig sterkere enn drikkfeldigheten. Min tenkning går i retning av at gjennomsnittlig ønsket lagringstid er ca. syv år, og med to flaskers forbruk i uken kommer man ut på ... .
Den gang hadde jeg betydelig mer hvitvin (270) enn rødvin (139), mens nå er det litt mer rødvin (352) enn hvitvin (331). Her har har nok oksideringen av hvite burgundere - og særlig Chablis - mye av skylden, samt at jeg har økt beholdningen av røde burgundere betydelig (fra 63 til 195). Jeg sitter ofte med følelsen av at hver rødvin jeg drikker som ikke er en burgunder er litt bortkastet - en forspilt mulighet.
Fordelingen på land har ikke forandret seg så mye. Fortsatt er det Frankrike som leder an med over 66%, mens Tyskland på litt over 15% kommer som nummer to, og Italia med litt over 11% er på bronseplass. De eneste andre landene er Østerrike og Spania.
Dette var ikke for å brette ut om min flotte samling, men for å dele erfaringer om det å samle og å leve med en vinkjeller med andre. Erfaringer kan godt deles i kommentarfeltet!
