onsdag 27. mai 2015

H to He Who am the Only One (Album)

Her er vi dypeste progrockland med et av de tidligste eksemplene (1970) på sjangeren som vel hadde sin storhetstid litt lengre inn på 70-tallet. Skjønt progrock? Noen hevder at de er mer noe for seg selv - mer cabaret-rock enn kammer-rock.

Van der Graaf Generator ble aldri store - annet enn kanskje i Italia der de turnerte stadig vekk. Både musikk og ikke minst lyrisk var de mørkere enn King Crimson (som vel er det bandet som ligner mest). Så for alle de som vil skille seg ut er dette et meget aktuelt band å bli blodfan av.

For min egen del måtte jeg bli student før jeg ble eksponert for denne gjengen, og ute på et jorde nær Dragvoll åpnet det seg et univers jeg ikke helt har klart å fri meg fra - selv om det er i mørkeste laget noen ganger.

Instrumenteringen er på ingen måte beregnet på å behage massene, men det totale inntrykket er egnet til å feste seg i bevisstheten for alltid.

Konklusjon: Klar anbefaling.

"House with No Door" er en av de beste bidragene på dette eksperimentelle albumet. Vakkert og lyrisk:

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...