søndag 7. juni 2009

Fly-by-wire


Vi får kanskje aldri vite i detalj hva som skjedde med Air Frances Airbus A330 som ble borte over Atlanteren på mandag for snart en uke siden, men mye kan tyde på at det var et brutalt møte mellom teknologi og naturkrefter der de siste gikk av med seieren.

Airbus har lenge lagt opp til fly by wire - der kontakten mellom piloter og flymaskinen er 100% formidlet av elektronikken. Når alt fungerer bra går dette strålende, men når noen vitale data eller systemer begynner å slå feil baller det fort på seg. Mye tyder på at dette har vært tilfelle for AF 447, for to ulike fartsmålinger har antakelig ført til at autopiloten har slått seg av. Under ekstreme værforhold på 35.000 ft er marginene små. På flygerspråket kalles det coffin corner (eller kistehjørnet): i så tynn luft er det liten forskjell på farten der man steiler (og faller) eller stuper (og faller) - og er man først i fall er det også under optimale forhold vanskelig å få full kontroll. Når pilotene ikke vet hvor fort flyet egentlig går, er det lett å forville seg ut i coffin corner.

Selv om det var et annet fly, en Airbus A 320, var nok håndlaget sterkt medvirkende til at det gikk så bra 15. januar 2009 da US Airways 1549 mistet motorkraften og måtte lande på Hudson River. Piloten hadde trening i å fly seilfly, og tok flyet ned på elven og reddet livet til alle ombord. AF 447 var nok langt utenfor pilotenes comfort-sone, og med 24 feilmeldinger registrert hos Air France i Paris var det antakelig et skikkelig computer-crash. Men vil dette blir game over for "fly-by-wire"?

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...