fredag 25. april 2008

Gross Violence


"Grosvold" er en av de program jeg aktivt skyr på TV, og i kveld går det igjen. Jeg har holdt meg unna helt siden det begynte, men noen ganger har jeg snublet innom. En gang ble Veronica Orderud intervjuet. Hun kom som gjest i et hyggelig prateprogram på TV. Hvordan går det an å ta personer som sitter inne for "medvirkning til overlagt drap" og prate hyggelig med dem i beste sendetid? Den som er ansvarlig for programmet burde i alle fall fått sparken etterpå. Men i snillistiske Norge skal man jo prate pent og hyggelig med morderne sine. Helt ufattelig! Jeg slo av ganske kvikt, så jeg kan kanskje beskyldes for ikke å vite hva jeg snakker om.

En annen gang, for ikke så lenge siden, kom denne programlederens elendige kvaliteter igjen i grelt lys. Jan Henry T. Olsen, "Mr. No-Fish Olsen", har Alzheimer, og det ble tross en lite sensitiv programleder et meget bevegende intervju med han og kona. Men alle muligheter til å behandle dette med verdighet, og å legge opp programmet med et visst kjennskap til dramaturgi, forsvant med Grosvolds: "Ja, og så skal vi snakke med Ole Robert Reitan. I dag ble det kjent at Rema 1000 tar over Lidls butikker i Norge". "And now for something completely different", sa John Cleese i Monty Python, og det var morsomt. På "Grosvold" ble det bare opprørende.

NRKs egenreklame sier blant annet: "Nære intervjuer, skarpe spørsmål og høyaktuelle temaer. Latter, visdom og dybde. Dette er noen av stikkordene for talkshowet Grosvold. Hver fredag ser Anne Grosvold på uken som gikk og tiden vi lever i, og møter mennesker som kan gjøre oss litt klokere, litt gladere og litt mer nysgjerrige." Meg gjør Gross Violence bare mer og mer sikker på at selvkritikk, takt og tone, og en smule klokskap, er totalt ukjent for denne programlederen. Se heller repriser på "Parkinson". DET var talk-show som ga innsikt, og formidlet varme og humor. See it and weep!

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...