Epstein-psykologi

Overskriften kunne like gjerne vært "sosialpsykologi" eller "Slik virker hjernen din," men det er Epstein-saken eller rettere: Epstein-sakene, som har gjort det aktuelt å fokusere på hvordan makt og innflytelse korrumperer - og på hvordan effektive operatører - som Epstein - bruker penger, tilgang og eksklusivitet til å oppnå det de ønsker. 

Allison Pearson skrev dette om Epstein-saken i Daily Telegraph forleden:

Power not only attracts the worst; it blinds the best, who indulge the powerful, extending to them a leniency they would never show to less important mortals.

Ketil Raknes skriver i dagens Aftenposten om sakskomplekset og spør: Hadde du virkelig oppført deg annerledes enn Brende og Jagland? Jeg liker å tro at ja, det ville jeg, men det er viktig å være oppmerksom på at de aller fleste av oss deler svakheter med de aller fleste andre, og det er derfor slike personer er så effektive i det de gjør. Raknes legger særlig vekt på tjenester, og å sette andre i takknemlighetsgjeld. Dette er åpenbart viktig, men det er også andre mekanismer i virksomhet. 

Folk som Epstein fungerte nok ikke spesielt annerledes enn andre i hans posisjon - rent bortsett fra at han brukte anerkjennelsen til å dekke over sin forbryterske virksomhet med unge jenter. Blant eliter blir bakgrunnssjekk outsourcet. Hvis en milliardær, tidligere president, fredsmegler, eller kjent akademiker er i rommet, antar andre at noen allerede har gjort vurderingen. Man får tilgang, skaffer seg legitimitet, som gir mer tilgang og legitimitet, og så videre. Er man innenfor mektige sirkler blir man betraktet som mektig, og da er det liten grunn til å høre på den stemmen som sier "dette føles feil."

Og vi må ikke glemme at det er svært så greit å være på innsiden. Det styrker selvtilliten, selvfølelsen og hjernens belønningssentre jobber på overtid. Har man først kommet inn i en verden med private jetfly, eksklusive fester, stiftelser, «filantropi», eliteskoler, inngjerdede øyer og slikt, blir det veldig viktig ikke å ramle ut av den. 

Det all den kommunikasjonen som nå kommer for en dag viser aller tydeligst, er at smiger er et mektig virkemiddel. En person som «forstår deg» og aldri motsier deg, blir raskere betrodd enn en som sier sannheten. "Speaking truth to power" får deg ut av de eksklusive sirklene fortere enn svint. 

Vi liker å tro at makt må stå til ansvar. Dessverre viser det seg gjennom denne saken at makt gir beskyttelse - i et sammensatt og komplisert nettverk der gjensidige ytelser er limet. 

Epstein-systemet er ikke unntaket, men uhyrligheten i hans handlinger gir mer oppmerksomhet om denne saken. Slike systemer gir status og fjerner kontroll. De lykkes ikke fordi alle er onde, men fordi de jobber med menneskenaturen og utnytter våre svakheter systematisk. 

Godt å være norsk

Sett utenfra tror jeg et særpreg ved det norske selvbildet er naivitet og selvtilfredshet. Mye av det som skjedde med meg selv mens jeg bodde i England 1988-1993 var at jeg måtte revidere mitt verdensbilde. Det var mye lettere i møtet med høyt utdannede mennesker fra svært mange land som studerte ved University of Warwick, enn det ville vært i mitt vante miljø hjemme. Da jeg returnerte hadde jeg politisk beveget meg fra venstre mot høyre, og verdensbildet var radikalt endret. Noe av dette har jeg skrevet om her, her og her. (Bildet over: AFP/GETTY)

Men i går må jeg tilstå at jeg følte meg stolt over å være norsk. Det er ikke spesielt ofte jeg føler det, for jeg klarer ikke å fatte at ensporede og selvopptatte idrettsstjerner vinner medaljer på mine vegne. Tross klare advarsler om at Norge ville få svi fikk Liu Xiaobo Nobels fredspris. Tross Utenriksminister Støres lite ærerike inngripen lar jeg meg begeistre over at en norsk institusjon, som Nobelkomitéen er, har klart å ta et prinsippielt standpunkt til tross for at de visste at Kina ville bruke sin økende makt mot norske interesser. Det er modig og riktig. Begrunnelsen til Jagland var riktig god. Det er flott at vi ikke har personer som Galtung og Heiberg i Nobelkomitéen, men modige tydelige personer. De gjorde gårsdagen til en god dag å være norsk!