Kjellerviner i juli

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs

Dyp gyllen farge - et tydelig aldringstegn (se bildet). 2010 er en årgang i Tyskland som fikk stor åtgaum for syren, men den skjærer litt i denne vinen. Som et barberblad. Kunne man skrudd den ned noen hakk ville denne vinen vært helt super. På nesen er det litt epleskrott til å begynne med, men legger seg fort ned for å bli bare nok et element i kompleksiteten. Ellers har vi bakt sitrus og urter. Delikat vin i munnen, men syren merkes godt - som nevnt. 

Jeg hadde tenkt å holde på 2010-årgangen fra Tyskland siden syren er så skarp, men jeg konkluderer nå motsatt: Syren forsvinner jo ikke, mens frukten helt klart vil gjøre mindre av seg med årene. Det er best å drikke opp, og å holde seg unna de syresterke årgangene (jeg kjøpte bare to flasker tysk Riesling fra 2021, og det var denne vinen). 

88/100

2008 Pierre Damoy Chambertin Grand Cru

Hva skal man si? Dette var en helt ekstraordinær vin. Absolutt en av de beste jeg noen gang har smakt. En brun-oransje tone i kanten forteller on alder. Den har lag på lag av duft, med syrlige kirsebær, sopp, orientalske krydder, noe jordlig, lær, osv., osv. Både dybde og friskhet, eleganse, letthet, dybde og framfor alt harmoni. Dette er absolutt en av de beste vinene jeg har smakt noen gang. Kjøpt på Red & Whites "salg" i februar 2012 for 750 kroner. En virkelig helt ekstraordinær vin fra en produsent og en årgang som ikke skaper forventninger om dette, men Chambertin er viden berømt av en grunn. Jeg er glad jeg holder igjen på poengene slik at viner som denne kan få rettferdighet på poengskalaen. 

97/100

2013 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Lys og klar vin fra en årgang jeg ikke investerte så mye i, og som jeg kjenner lite til i moden utgave. Det var en kald vår med ujevn modning, en del styrtregn i løpet av sommeren, men der september - som vanlig -reddet det hele. På nesen kjente jeg kork. Det mente jeg i hvert fall, men en smak av vinen viste at det måtte være noe annet siden frukten var frisk, robust og helt intakt. Jeg klassifiserte det bedre etter hvert, som en tydelig vegetal tone. Vinen er elegant, mer Chambolle enn Nuits om man skulle navigere etter "læreboken." Og med mer varme i vinen kommer markjordbærene klart til sin rett. Flott vin, men noe på den grønne/vegetale siden i første aromabildet. 

88/100

THIS 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket." De vinene jeg vurderer med denne presumptivt presise skalaen er viner jeg har brukt mye tid og oppmerksomhet på, men tallene vil uansett bare gi en illusjon av presisjon. 

Mauperthuis Chablis med og uten "Amphore"

Domaine de Mauperthuis Chablis 2020 kr 330

Klar på farge, duft og smak. Sval og litt fruktig chablis etter læreboka. Sitrus, grønt eple, og merkbar syre. Men mer fruktig enn man kanskje hadde sett for seg. Biodynamisk dyrket. Litt stiv pris. ★★★

Domaine de Mauperthuis Chablis Amphore 2017 (kr 399)

Til tross for gjæring og lagring på toscanske amphora i ett år, er dette gjenkjennelig som chablis, men med "nogo attåt" som lett kan gjenkjennes som naturvinspreget. Lys til tross for ingen klaring eller filtrering. Noe mer tropisk enn den mer (men langt fra helt) klassisk framstilte vinen over. Virkelig spennende å smake hva som skjer med en chablis når den fremstilles på denne måten. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Problemene med Små Modulære Reaktorer - del 3

Det største problemet med atomkraft, enten fra små modulære reaktorer (som ennå er langt unna strømnettet) eller fra eksisterende store atomkraftverk, er kostnadene. Kraften koster mye mer enn fra fornybar kraft. 

Lazard, som er ledende på det å følge kostnadsnivået i energisektoren, viser i sin rapport "2023 Levelized Cost of Energy+" at vindkraft og sol er betydelig rimeligere per megawattime (MWh) enn noen andre energikilder. Og at kjernekraft er dyrest. Det er absolutt verdt innsatsen å laste ned den rapporten fra lenken over. 

Mens en MWh fra at atomkraftverk koster i spennet $141 - $221, koster vindkraft på land i spennet $24 - $75. Det er også verdt å legge merke til at vindkraft på land PLUSS lagring også kommer mye bedre ut enn atomkraft: $42 - $114. Hvem har vel lyst til å betale tre til seks ganger så mye for strømmen som strengt tatt nødvendig? Folk verden rundt kan å regne, så det ble investert ti ganger så mye i fornybar kraft som i atomkraft i 2022. 

Atomkraft er lite egnet til å "fylle inn" hullene i variable energiformers ytelser siden de fast kostnadene (bygging og avvikling) er så enorme i forhold til de variable (uran mm.). Denne kraften vil bli svært mye dyrere om den skal skrus av og på etter vind- og solforhold. Høye faste kostnader betyr mest mulig produksjon lengst mulig, med mindre den svært høye prisen skal bli enda høyere. 

Vår magasinerte vannkraft er som skapt for å fylle i slike eventuelle hull. Det utvikles også andre lagringssystem for fornybar kraft som det er vel verdt å ta med i beregningen når den grønne fremtiden skal planlegges.

Ferietid

Nye innlegg på bloggen blir det lengre mellom nå fremover og til uke 32 (første hele uke i august), men det kommer nye innlegg minst ukentlig. Planen er å bruke mer tid i posituren jeg har inntatt over, og gjerne med lignende vær. De fleste av mine lesere har trolig lignende planer i noe samme tidsrom. 

Normal innleggsfrekvens vil gjenopptas fra ca. 7. august. 

Problemene med Små Modulære Reaktorer (SMR) - del 2

Firmaet Norsk Kjernekraft driver lobbyvirksomhet til fordel for å bygge kjernekraftverk i Norge - landet med Europas beste vann- og vindressurser - til tross for at denne kraften er klart dyrere enn vindkraft på land, og til tross for at Norge ikke har noen absolutte eller komparative fordeler når det gjeler kjernekraft. Løsningen deres er Små Modulære Reaktorer (SMR) - en type som ennå ikke er i produksjon. 

I forrige innlegg i denne serien pekte jeg på at SMR vil gi mange ganger så mye radioaktivt avfall som vanlige, store reaktorer, og at de påståtte fordelene med SMR forutsetter masseproduksjon, som forutsetter at en, to eller svært få slike konstruksjoner slår ut alle de andre og får momentum. Det vil de ikke få om de ikke har prisfordeler som godt og vel oppveier ulempene med mye lavere virkningsgrad osv., noe som i sin tur forutsetter høy omsetning og gode ordrereserver. En høna-og-egget situasjon, altså. 

Denne gangen vil jeg gjerne minne om et annet problem med serieproduksjon av nye, kompliserte produkter: Sikkerhetsproblemer og tilbakekallelse. Vi har blitt vant til at biler blir tilbakekalt av produsenten for å ordne en eller annen del. Man setter inn en ny og oppdatert dings.

Boeing 737 Max og 787 Dreamliner ble satt på bakken i måneder og år. Hva om det samme skjer med disse modulære reaktorene? Hele energisystem blir satt ut av drift, og det er godt mulig problemene ikke lar seg ordne i det hele tatt - som ved to anlegg i USA. Med andre ord: En forutsetning for økonomien i SMR er masseproduksjon. Disse besparelsene må være svært store for å kompensere for effekttapene med mindre reaktorer og for problemene med å ta vare på 5-30 ganger så mye radioaktivt avfall som ved større konvensjonelle reaktorer. Dette fordrer at 57 potensielle konstruksjoner blir redusert til 1-2, og at storskala produksjon av komplekse produkter ikke fører til tilbakekalling og nedstengning. 

Dette kommer selvsagt ikke fram i den ensidige propagandaen for SMR. En propaganda som går rett hjem hos politikere som har erfart all motstanden mot vindkraft på land. En energiform uten problemer. Hurra! 

Kostnadene med å etablere vindkraft er relativt sett små. Installasjonene kan lett skaleres, og det går raskt å bygge. Men mange har lagt vindkraft for hat. Det er for tiden det største problemet med den grønne omstillingen i Norge. 

Chardonnay fra USA og Burgund

Noen ganger kan det være greit å sette sammen notater fra viner som har noe felles og noe som skiller dem. Druetypen og prisområdet forener disse vinene, mens lengdegraden på opprinnelsesstedet er til dels svært forskjellig. 

BloodRoot Chardonnay 2021 kr 350

Duft av moden pære. Myk i munnen, men ingen overmodning. Greit fruktig. Blir mer intens med tid i glasset, men alkoholen blir fort litt merkbar. Den "varmer" i munnen. Bra vin fra Californias Sonoma Coast, men den er for dyr for kvaliteten. ★★★

Pascal Clément Savigny-Les-Beaune Les Guettottes 2019 kr 490

Litt pære og røyk på duft. Svært god frukt og struktur, og flott fylde. Inne på noen pol, og klar til å bestilles ellers. Noen av Clements viner har virkelig tatt av prismessig, men denne er fortsatt et topp kjøp. ★★★★★

Rhys Alesia Anderson Valley Chardonnay 2018 kr 499

Klar på farge, og smaksbildet er også transparent. Frisk i munnen, og tydelig også i munnen. God lengde. Litt stiv pris, men absolutt et godt kjøp. ★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tildelt kjønn?

Det har skjedd en språklig utglidning helt uten grunn i virkeligheten. Stadig flere, også slike som både kan vite bedre og faktisk vet bedre (går jeg ut fra), skriver og sier "kjønnet man fikk tildelt ved fødselen." Dette impliserer at biologisk kjønn var noe sentrale personer bestemte der og da, mer eller mindre tilfeldig. 

Saken er at ingen "tildeler" deg noe kjønn ved fødselen. Like lite som de tildeler deg en blodtype. Man har enten store kjønnsceller (kvinne) eller små (mann). Dette lar seg derimot ikke fastslå med det blotte øye, så i praksis er det synet av kvinnelige eller mannlige kjønnsorganer som avgjør hva som går i registeret. For de aller fleste barn er dette en grei og opplagt sak. 

Men i noen ekstremt sjeldne tilfeller kommer det blotte øye til kort. De synlige kjønnsorganers tale er flertydig. Disse tilfellene omfatter fem til femten barn hvert år, av ca. 50.000 til 55.000 barn. Det betyr 0,1 - 0,3 promille der det må ligge en mer komplisert vurdering til grunn og der det gir noen som helst slags mening å snakke om kjønn som noe "tildelt." For mellom 9.997 og 9.999 av 10.000 er det opplagt. 

Men det er også ganske misvisende å benevne dette som å "tildele kjønn" siden det er en omfattende kartlegging som ligger til grunn med hormonprøver, analyse av kjønnskromosomer og gener, og prøver for å avdekke kjente sykdommer og syndrom som kan ligge til grunn. Helsedirektoratet sier dette på sin nettside i punktet som heter "Hvordan blir det avklart hvilket kjønn barnet har?:"

Utredningen fører alltid fram til hvilket kjønn barnet har, selv om den underliggende årsaken ikke alltid blir funnet.

Dette høres ikke ut som noen "tildeling" men heller en utredning som gir en avklaring om et faktum. Barnet har et kjønn. Man finner det, også i disse vanskelige tilfellene.

Så: selv for de 1-3 av 10.000 barna der svaret ikke er åpenbart, finner man altså ut av hvilket biologisk kjønn barnet har. Det er ingen "tildeling." (At ikke alle føler seg hjemme i det kjønnet man har, er også et faktum så klart.)

Derfor er det også på høy tid at vi slutter å snakke om "kjønnet man fikk tildelt ved fødselen."