Kjellerviner i juli

Dette er som vanlig en ørliten kategori. I år var det mulig å dra på ferie utenlands igjen, og jeg/vi benyttet sjansen til å være borte over halvparten av juli. Da blir uttaket fra kjelleren deretter.

2018 Château La Tour-Martillac Blanc kr 429

Lys gyllen på farge. På duft er det litt våt hund, men også tydelige tropiske elementer som sier noe om årgangen. Solid frukt i munnen, og nok kraft til å tåle lang lagring. Litt kantete per i dag, men meget lovende. Veldig god pris i dagens marked. Omtrent halvt om halvt med Sémillon og Sauvignon Blanc.

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Château des Estanilles "Le Clos du Fou" (Faugères) kr 301

Dyp rød, på grensen til svart. Stor tyngde og dybde også i duften, med mørk frukt og velhengt kjøtt. Stor fylde og god lengde. En solid vin som passer smaksrike retter som for eksempel grillmat. 

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2016 Château Blaignan (Medoc) 

Dyp rødfarge. Duften er mest i retning modne bringebær, og frukten er fint balansert mot en fast struktur når den kommer i munnen. God lengde. En svært god vin til prisen på 204 kroner. For to år siden var den litt preget av alkoholen, men det har nå gått seg fint til. Blandingen er omtrent halvt om halvt med Merlot og Cabernet Sauvignon. 

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2008 Château La Louvière Blanc

Svært lys på fargen. Svakt gyllen med et grønnskjær. Dufter friske epler og våt hund, med et underliggende drag av urter. Urtepreget blir tydeligere i munnen. Fin balanse i munnen mellom det friske og intense, og en fruktighet som har dukket opp siden sist jeg drakk denne vinen. Da var den definitivt grov og kantete. Knapt utviklet under skrukorken. Nå har den utviklet seg fint - bortsett fra på fargen. Det sies at de har benyttet korker med oksygenoverføring fra og med årgang 2010, og min erfaring med den årgangen er meget god. (Her er det 15% Semillon og resten Sauvignon Blanc)

Gjenkjøp? - Kanskje, om jeg visste hvor lenge den MÅTTE ligge. 

Rødt til stryk

Rødt, partiet altså, er ute og gjør politisk mynt på de høye strømprisene. "Svaret," i den grad noe svar er å finne i dette innlegget, er prisregulering og eksportreguleringer. Det gir ikke så mye som en watt mer strøm. Det å kutte eksporten er å drive resten av Europa enda et hakk nærmere favnen til Putin, og en invitasjon til å få lyset slukket når tørrårene rammer oss i fremtiden. 

Rødt er det eneste partiet på stortinget som er mot alle former for vindkraft. Den ressursen vi i Norge har aller mest av. De er mot vindkraft til havs, i fjæra og på land. Sikkert "i lufta med" dersom det var mulig. Partiets andre forslag går på sparing og for øvrig er det mye magisk tenkning. 

En skulle ikke tro Rødt hadde fått med seg at verden er på kokepunktet og at det faktisk haster å gjøre noe som monner. Og klimakrisen er global - ikke noe som bare rammer Norge. Derfor er våre ressurser, også de som er "blowing in the wind," en del av løsningen for hele planeten. 

Skal klimakrisen avverges må fossile energikilder bort og erstattes av fornybare kilder. Det er ikke et "enten eller" men et "både òg." Få har klart å begripe hvor mye kraft som trengs for å erstatte de fossile kildene. Å gjøre strømmen billigere og å stenge ned kablene til utlandet er verken egnet til å løse noen umiddelbar krise som er utløst av nedbørsmangel og krig, eller den store krisen som er utløst av klimagasser. 

Rødt er kanskje det mest populistiske partiet vi har. 

Østerrikere

Nittnaus Selection Grüner Veltliner 2020 kr 160

Fruktig, balansert, lekker med sine 12%, og ikke minst rimelig hvitvin som bare to pol har tatt inn. Vinen fra Burgenland burde sitte som et skudd til salater, for eksempel. 

Nittnaus Pinot Noir Selection 2020 kr 170

Litt reduktiv til å begynne med, men så kommer det fine røde bær på nesen - og litt lakris. I munnen er den bløt og saftig, og bare 12,5%. Denne er å få på en bråte med pol, og et funn dersom man vil ha en saftig rødvin til en grei pris. 

Rabl Langenlois Kamptal Grüner Veltliner 2021 kr 170

Dufter hvit pepper, som seg hør og bør, sitrus og et fint urtepreg. I munnen er den fint balansert. En meget matvennlig vin til en grei pris, som også er å få på svært mange pol (kategori 4, såvidt jeg kan se. Polets kategorier har blitt svært kryptiske og er umulig å forstå for publikum. I alle fall finner jeg ikke "SB4L" forklart noe sted på polets sider.)

Rabl Grüner Veltliner Käferberg Kamptal Reserve 2020 kr 260

Denne vinen er ikke så veldig forskjellig fra den over, men her er den hvite pepperen mye mer tydelig, og den fremstår mer harmonisk, fyldig og frisk og intens. Meget interessant vin som er på BU, men som flere pol også har tatt inn i eget utvalg. 

Alle vinene smakt på Vinmonopolsmaking i Bergen 26. april, fra arrangørens smakerglass. 

Støyende restauranter og appen SoundPrint

En av mine kjepphester når det gjelder å vurdere restauranter, er at det er helheten som avgjør. God mat og god drikke blir ofte ødelagt av elendig service, men den faktoren som oftest totalt ødelegger for resten er støy i følge Professor Charles Spence. Det hjelper lite om maten er nydelig og at resten er på stell om du må hoie for å bli hørt av de du har gått ut med, eller må anstrenge deg for å høre sidemannen. Kroppen reagerer på støy med å utskille stresshormoner som adrenalin og kortisol. Støy anses som forurensning etter forurensningsloven, og en kropp i alarmberedskap kan ikke nyte måltidet fullt ut. (Bildet: Getty Images)

Verst er det selvsagt for de som jobber der, men det er ille nok for gjester som får måltidet ødelagt. Et minstekrav må være at gjestene skal kunne samtale uten å anstrenge seg. Damen på bildet har neppe store problemer, for restauranten ser tom ut og har duker på noen av de harde flatene (bordene). Det skulle ikke forundre meg om det også er teppe på gulvet, og da er mye gjort. Men trenden er å ha strippede overflater, flislagte gulv og åpen kjøkkenløsning. "Bistro-stil" kaller noen det, men de beste bistroene jeg har spist på (i Paris for eksempel) har tykke duker og et akseptabelt støynivå. 

Nå er det endelig flere enn jeg som setter dette på dagsordenen. The Times har undersøkt 1.350 tilfeldig valgte restauranter i London. Det viser seg at ikke mindre enn 80% av disse har et støynivå som gjør det vanskelig å samtale - 76 dBA.* Over 80 dBA er skadelig for hørselen (og du må rope for å bli hørt), og halvparten av de undersøkte restaurantene lå over dette "skadelig for hørselen-"nivået på de travleste tidene.  Verstingene ser du her, og støynivået er skremmende:

85dBA tilsvarer lyden av en blender på kjøkkenbenken. Da ser i alle fall ikke jeg noen grunn til å prate, men den varer kanskje bare et halvt minutt. Ikke hele kvelden. De som jobber på restaurantene over har høy risiko for permanent hørselstap. Før i tiden var restauranter ganske stille og avdempede steder, med teppe på gulvet, tykke og stivede duker og draperinger. Nå er det mange restauranter som skal være som en fabrikkhall. Ikke rart de sliter med å rekruttere folk for tiden. 

Folk responderer automatisk på støy ved å snakke høyere og med et annet register, og bidrar dermed til å heve støynivået. Lombard-effekten kalles den. Noe så banalt som en espressomaskin i baren kan være en utløsende årsak. For min egen del ser jeg gjerne på bilder når jeg skal booke restaurant. Er det duker på bordene og teppe på gulvet? Da booker jeg heller den enn en hippere restaurant med bare harde flater og skarpe kanter. 

Jeg har nå også  lastet ned appen SoundPrint, og ser allerede steder i min nærhet på den. Nyttig! Man kan (og bør) bruke den slik at også andre kan dra nytte av dine erfaringer. Folk som går ut vil ha et godt og hyggelig måltid, og ikke hodepine og en hes stemme etterpå. 

* dBA måles i en logaritmisk skala, der å gå fra 70 til 80 dBA betyr en tidobling av lydnivået. 

To franske

Av og til må man bare opprette en døll katgegori for å samle noen notater. Her har vi to som ikke passet inn noe annet sted.

Rhône by Roger Sabon 2021

Fiolett tone i fargen - noe som sier ung vin, men her er det ikke oppgitt noen årgang. Dufter bjørnebær og krekling. God balanse. 80% Grenache, og resten likt fordelt mellom Syrah og Cinsault. En høvelig vin til sine 160 kroner, men litt blass kanskje. Den er oppgitt å være på Tilleggsutvalget, men ikke å finne på polets sider nå. Le Sabounet med samme drueblanding (uten årgang og til 152 kr) er å få på tre pol. 

Terres Vivantes Beaujolais-Village Rosé 2020 kr 200

Beaujolais Rosé er for meg en ganske ny sjanger. Her er det frukt, mye rødfrukt i retning rips, men også mye lakris. Søt lakris. Absolutt mest lakris. Litt uvant å møte på så mye lakris, men gøy å smake Beaujolais rosé. Inne på to Oslo-pol, og ellers på bestilling.

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens smakerglass. 

Magnum på Apero

Jeg har en "rund dag" i sommer, og i den anledning hadde vi en del venner på "Apero" (en type forlenget aperitif: drikke (gjerne vin) og god men ikke overdådig spise - i dette tilfelle oster, spekemat, mv.) Dette var en sjelden anledning til å servere vin fra et mer festlig format - magnum. (Bildet: Ole Martin Skilleås)

Alfred Gratien Grand Cru Brut 2007 (MAG) kr 1590

Lenken går til 2006 som står i listene, men på hyllen var det 2007 og en pris som var 90 kroner over den som står i polets lister. Dårlig gjort, men hva kan jeg gjøre? Jeg hadde skrevet meget rosende om 2006 magnum og ante en mulighet til å la handling (bokstavelig talt) følge ord. Anyway, det ble 2007 og det var ingen ulempe viste deg seg. Duft av glassepler og sitronterte. Heftig mousse, og den herlige blandingen av rikhet og presisjon i munnen. Lang ettersmak med mye substans. Den traff blink hos sitt publikum, samt hos innkjøperen. (Mest Chardonnay her med 68%, og resten omtrent likt fordel på de to Pinot-ene.)

Paul Prieur Sancerre 2011 (MAG)

Dette er foreløpig den eneste vinen jeg har kjøpt på auksjon hos Blomqvist. De andre budene mine kom til kort. Tenkningen min var at min erfaring med Paul Prieur sine viner tilsier at de er lagringsverdige, og at magnum er et lagringsvennlig format. Denne vinen ville derfor kunne si meg hvordan en mer alminnelig Sancerre kunne endre seg med lagring. Først var jeg ganske skeptisk, for den virket trå og lite fruktig (forsiktig sagt). Ja, ja. Kanskje den likevel passer til ost og spekemat? Heldigvis tok den seg veldig opp med mer temperatur og luft, og viste fram fin frukt av modne stikkelsbær. Kompleks både på duft og smak, og med tydelig struktur hele veien ut i ettersmaken. 

Hvit Jadot 2019

Det er særlig en grunn til at hvite burgundere fra Louis Jadot er mer interessante enn andre hvite burgundere: Diam. Alle viner under kork kan bli korket, men med Diam er sjansen nær null. Bruk av Diam senker også betydelig sjansen for at vinen er oksidert prematurt. Av de større produsentene i Burgund er det Jadot og Bouchard Père et Fils som bruker Diam. Det gir en ekstra trygghet. Visstnok koster en slik kork rundt ti kroner å kjøpe for en vinprodusent. Det er ganske marginalt for viner som disse, og noe alle burde følge opp. 

Louis Jadot Puligny-Montrachet 1er Cru La Garenne 2019 kr 795

Krydret og litt vokspreget duft under sitrus, og intens i munnen på en subtil måte. En slags indre kraft her, med trykk gjennom hele smakskurven. Vinmarken ligger ganske høyt i Puligny, mellom landsbyen St. Aubin mot sør-vest og husklyngen Blagny mot nord-øst. (Bildet: Blagny) 

Louis Jadot Chassagne-Montrachet 1er Cru Abbaye de Morgeot 2019 kr 795

Også her er det en del krydder over sitrus. Intens vin, men harmonien er den mest fremtredende egenskapen. Henger også lenge i munnen. Flott vin. 

De koster det samme disse to vinene, og produsenten er den samme. Hva skal man velge om man unner seg en så dyr vin for kjelleren? Det er ikke noen åpenbare eller tydelige forskjeller som ikke en fem-ti-femten år ikke vil endre betydelig. De strukturelle egenskapene avviker ikke så mye. Begge er intense med lang ettersmak. Vokspreget på den første vil man neppe møte etter noen år i kjelleren. Viktigst er det vel at den siste er utsolgt fra importørens lager, men den finnes på noen pol i Oslo i skrivende stund. Aker Brygge har mange. 

Faiveley

Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2020 kr 310

Vanligvis kjøper jeg denne vinen, og jeg har fått sjansen de fleste av de siste årene. I år fikk jeg igjen sjansen, og sto over. Grunnen er at jeg har hatt flere flasker liggende fra foregående år. Jeg drikker ikke så mye vin som jeg tror jeg kommer til å gjøre. Eller rettere sagt: Hamstringsinstinktet trumfer drikkfeldigheten. Dufter jordbær og lakris. Som vanlig god frukt, og med merkbar eikebruk. Saftig stil, men henger også godt i munnen. Mer klassisk enn 2019 var. I skrivende øyeblikk er det tre flasker igjen i landet, men det kan da vel ikke vare så lenge?

Faiveley Chambolle-Musigny 2014 kr 570

Chambolle er en dyr kommune, og det er vel bare Vosne-Romanée som overgår denne i pris? Så også med denne vinen, men Faiveley og deres produksjonsvolum tilsier at prisen relativt sett ikke er så ille. Lys på farge med et lite hint om bruning allerede. Lekker og elegant både på duft og i munnen. Her er det, ikke overraskende, også ganske merbar eik. God struktur i vinen, med kledelig tørring i ettersmaken. En ganske så moden landsbyburgunder til en ikke altfor heslig pris. Finnes på mange pol, og i bestillingsutvalget fremdeles. Årgangen er ikke av de største for de røde, men den er heller ikke noen katastrofe. 2014 i hvite burgundere er allerede legendarisk. 

Heidsieck champagne

Charles Heidsieck Brut Réserve NV kr 485

Dufter litt voks, eple og et underlag av lyse kjeks. Frisk og flott mousse, og lang ettersmak. Elegant stil fra en høyt ansett produsent. Basen er årgang 2015. 20% Pinot Meunier, og resten likt fordelt på Chardonnay og Pinot Noir. Finnes på mange pol, for den er kategori 5. 

Charles Heidsieck Rosé Réserve NV kr 599

Framstår tørrere og med bedre grep i munnen enn den vesentlig rimeligere vinen over. Her er det 2014 som er basevinen. Lett, elegant, men med skikkelig substans. Virkelig en herlig vin som forsvarer prisdifferansen. Omtrent like deler av de tre druetypene over. Denne er på bestillingsutvalget, men er også inne på en del pol, som for eksempel Bergen Storsenter. 

Vinene var smakt på VP-smaking i Bergen 26. april 2022 fra arrangørens smakerglass.