Jeg har en "rund dag" i sommer, og i den anledning hadde vi en del venner på "Apero" (en type forlenget aperitif: drikke (gjerne vin) og god men ikke overdådig spise - i dette tilfelle oster, spekemat, mv.) Dette var en sjelden anledning til å servere vin fra et mer festlig format - magnum. (Bildet: Ole Martin Skilleås)
Lenken går til 2006 som står i listene, men på hyllen var det 2007 og en pris som var 90 kroner over den som står i polets lister. Dårlig gjort, men hva kan jeg gjøre? Jeg hadde skrevet meget rosende om 2006 magnum og ante en mulighet til å la handling (bokstavelig talt) følge ord. Anyway, det ble 2007 og det var ingen ulempe viste deg seg. Duft av glassepler og sitronterte. Heftig mousse, og den herlige blandingen av rikhet og presisjon i munnen. Lang ettersmak med mye substans. Den traff blink hos sitt publikum, samt hos innkjøperen. (Mest Chardonnay her med 68%, og resten omtrent likt fordel på de to Pinot-ene.)
Paul Prieur Sancerre 2011 (MAG)
Dette er foreløpig den eneste vinen jeg har kjøpt på auksjon hos Blomqvist. De andre budene mine kom til kort. Tenkningen min var at min erfaring med Paul Prieur sine viner tilsier at de er lagringsverdige, og at magnum er et lagringsvennlig format. Denne vinen ville derfor kunne si meg hvordan en mer alminnelig Sancerre kunne endre seg med lagring. Først var jeg ganske skeptisk, for den virket trå og lite fruktig (forsiktig sagt). Ja, ja. Kanskje den likevel passer til ost og spekemat? Heldigvis tok den seg veldig opp med mer temperatur og luft, og viste fram fin frukt av modne stikkelsbær. Kompleks både på duft og smak, og med tydelig struktur hele veien ut i ettersmaken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar