En av mine kjepphester når det gjelder å vurdere restauranter, er at det er helheten som avgjør. God mat og god drikke blir ofte ødelagt av elendig service, men den faktoren som oftest totalt ødelegger for resten er støy i følge Professor Charles Spence. Det hjelper lite om maten er nydelig og at resten er på stell om du må hoie for å bli hørt av de du har gått ut med, eller må anstrenge deg for å høre sidemannen. Kroppen reagerer på støy med å utskille stresshormoner som adrenalin og kortisol. Støy anses som forurensning etter forurensningsloven, og en kropp i alarmberedskap kan ikke nyte måltidet fullt ut. (Bildet: Getty Images)
Verst er det selvsagt for de som jobber der, men det er ille nok for gjester som får måltidet ødelagt. Et minstekrav må være at gjestene skal kunne samtale uten å anstrenge seg. Damen på bildet har neppe store problemer, for restauranten ser tom ut og har duker på noen av de harde flatene (bordene). Det skulle ikke forundre meg om det også er teppe på gulvet, og da er mye gjort. Men trenden er å ha strippede overflater, flislagte gulv og åpen kjøkkenløsning. "Bistro-stil" kaller noen det, men de beste bistroene jeg har spist på (i Paris for eksempel) har tykke duker og et akseptabelt støynivå.
Nå er det endelig flere enn jeg som setter dette på dagsordenen. The Times har undersøkt 1.350 tilfeldig valgte restauranter i London. Det viser seg at ikke mindre enn 80% av disse har et støynivå som gjør det vanskelig å samtale - 76 dBA.* Over 80 dBA er skadelig for hørselen (og du må rope for å bli hørt), og halvparten av de undersøkte restaurantene lå over dette "skadelig for hørselen-"nivået på de travleste tidene. Verstingene ser du her, og støynivået er skremmende:
85dBA tilsvarer lyden av en blender på kjøkkenbenken. Da ser i alle fall ikke jeg noen grunn til å prate, men den varer kanskje bare et halvt minutt. Ikke hele kvelden. De som jobber på restaurantene over har høy risiko for permanent hørselstap. Før i tiden var restauranter ganske stille og avdempede steder, med teppe på gulvet, tykke og stivede duker og draperinger. Nå er det mange restauranter som skal være som en fabrikkhall. Ikke rart de sliter med å rekruttere folk for tiden.Folk responderer automatisk på støy ved å snakke høyere og med et annet register, og bidrar dermed til å heve støynivået. Lombard-effekten kalles den. Noe så banalt som en espressomaskin i baren kan være en utløsende årsak. For min egen del ser jeg gjerne på bilder når jeg skal booke restaurant. Er det duker på bordene og teppe på gulvet? Da booker jeg heller den enn en hippere restaurant med bare harde flater og skarpe kanter.
Jeg har nå også lastet ned appen SoundPrint, og ser allerede steder i min nærhet på den. Nyttig! Man kan (og bør) bruke den slik at også andre kan dra nytte av dine erfaringer. Folk som går ut vil ha et godt og hyggelig måltid, og ikke hodepine og en hes stemme etterpå.
* dBA måles i en logaritmisk skala, der å gå fra 70 til 80 dBA betyr en tidobling av lydnivået.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar