Overskriften viser til funnene i en svært lang og grundig artikkel i The Times søndag 15. august. Den er vel noe av det mest grundige og opprørende jeg noen gang har lest. De tre bildene her i innlegget (trykk på bildene for å se en større versjon) oppsummerer det viktigste, men får ikke med seg hvor solid underbygget hele resonnementet er. De to forfatterne er som heltids detektiver å regne, og deres rapporter er verdt hele abonnementet mitt på The Times. Kort fortalt begynte Kina allerede etter den første SARS katastrofen i 2003 å forberede seg. Ikke for å unngå en lignende helsekatastrofe, eller en verre en, men på å unngå å komme i vanry. Det var aller viktigst å unngå å tape ansikt og inntekter, som man hadde gjort med SARS, og for å oppnå det måtte man få kontroll med WHO (Verdens helseorganisasjon). Gjennom FIFA-lignende prosedyrer og korrupsjon fikk man innsatt sine folk som Generalsekretær. Man måtte for all del unngå noen som agerte på tvers av Kinas interesser, som Gro Harlem Brundtland hadde gjort i 2003. Man unngikk en verdensomspennende pandemi, men Kina ble sittende igjen som syndebukk. Det måtte ikke skje igjen! Resultatet kjenner vi. WHO trodde på Kina i de avgjørende månedene i desember 2019, og de to første månedene i 2020. SARS-CoV-2 fikk spre seg verden over, og millioner av mennesker er døde av Covid19 og millioner har mistet sine kjære, sitt arbeid og fremtidsutsikter. Men Kina har så langt klart å unngå å få ansvaret.
Noe av grunnen til det, er trolig at en notorisk upålitelig President Trump tidlig var ute og pekte på Kina. For en gangs skyld hadde han gode grunner til det.
Det er virkelig opprørende å lese hvordan Kina og WHO forledet verden aktivt, og sørget for at viruset fikk spre seg verden over. Hvis ikke kollapsen i Afghanistan hadde funnet sted samtidig som denne artikkelen ble publisert, tror jeg Tedros Ghebreyesus ville blitt bedt om å gå av.
Dessverre har Kina et balletak på WHO, og den personen nest etter Xi Jinping som har størst ansvar for pandemien vil antakelig få gjenvalg som Generalsekretær i det nå gjennomskandaliserte WHO.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar