Joy Division slo ned i mange av oss.
Post-punk med en intensitet og et alvor som grep meg, og har fortsatt med det.
Ikke minst etter filmen "Control" om Ian Curtis laget av Anton
Corbijn. Han kom et godt stykke på vei i å forklare hvorfor Curtis ble drevet
til selvmord.
Stemmen til Curtis er dyp og kald, men
formidler empati og innlevelse. Hør for eksempel på "She's LostControl" - om ei ung jente med epilepsi. Hvem andre laget vel rock om
nevrologiske avvik?
Dette er fortsatt en gripende plate.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar