Fjerde del av fjasbokutfordringen - og da
er tiden overmoden for å ta noe fra Led Zeppelin. Jeg har hørt gjennom
produksjonen i løpet av siste år, og selv om det er ganske så forutsigbart så
må jeg ta fireren.
Dette var min introduksjon til
rockegudene. Mesteren som veiledet novisen var min avdøde venn Tor Inge. Få har
vært sterkere i noen tro noen gang - om at Led Zeppelin var frelseren, gjenkomsten og den hellige ånd. Vekslingen mellom sarte folketoner og
beinhard rock satt som et skudd. Om jeg skulle vakle mellom denne og noe annet
album setter "When the Levee Breaks" saken på plass. Trommene som
dundrer som tordenværet, og munnspillet som uler som demoner på speed...
Bandets aller beste låt noen gang, og med dype røtter i Mississippi (McCoy og
Memphis Minnie).
Skulle noen ta fra meg Zep-samlingen men
la meg beholde ett album var saken klar. Jeg ville ikke klart meg uten
"Levee".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar