Jeg får for skams skyld starte med den rimeligste av disse vinene. Som vi så i det forrige innlegget, så lager Grasso i Monforte flotte viner som koster mindre enn denne. Men denne er likevel klart best. Den er presis, rik og elegant på en måte som bare de aller beste vinene har disse ofte motstridende egenskapene (presisjon og rikhet). Den er også lang og saftig. Hadde den kostet halvparten ville jeg vurdert å kjøpe en kasse.
Denne vinen er inne på to pol på Oslo Vest, og i Sandnes og Stavanger. Follow the money, som man sier. Det første inntrykket er synsinntrykket, selvsagt. Her er det bruning i kanten. I munnen er den saftig og myk, men den er vel bestykket med tanniner også. En meget lovende vin fra denne legendariske produsenten.
I forhold til vinen over er denne mer animalsk, men den er også fabelaktig fruktig, saftig og tannisk. Det er ikke bare prisnivået som er langt over normalen på disse tre vinene - det er kvaliteten også.
Beklager å måtte si det, men kvalitet koster. Disse tre vinene har alle fire siffer i prisen, men det er ikke bare der de utmerker seg. Selv om Barolo og Barbaresco er svært krevende viner som unge, så var det ikke vanskelig å merke at man her var i en annen liga. Likevel, de to vinene fra Elio Grasso i forrige oppdatering var nok etter min mening de som virket mest lovende ut fra en avveining mellom pris og kvalitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar