Gattinara før og nå

Gattinara ligger langt nord i Piemonte, og vinene herfra har en tendes til å være svært barske og lite sjarmerende som unge. Jordsmonnet er surt, vinmarkene ligger høyt, og merkbart lengre nord enn Langhe. På duft kan de ofte være fine, men en skal være barsk eller ha feit mat for at vinene helt skal treffe deg hjemme når de er unge. Prisene har gjerne vært ganske greie, særlig sammenlignet med Barolo og Barbaresco, men det er gjerne de to "B"ene som stikker av med det meste av oppmerksomheten.

Gattinara 2004 (Nervi) kr. 189
Flott Nebbe-nese, fint integrert og moden. Den har ikke dybden og lengden til en stor vin, men dette er en flott budsjett-Piemonteser. Druene kommer fra fire forskjellige parseller. Vinen finnes på noen pol, men det står "utsolgt fra produsent". Det forstår jeg godt.

Gattinara Valferana 2004 (Nervi) kr. 266
I forhold til vinen over er den mer fokusert, duften er mer fiol-preget, og her er det også mer å gå på lagringsmessig. Dette er en vinmark, og karakteren skal visstnok være mer  Den er utsolgt fra leverandør, finnes på noen pol, og kommer tilbake igjen om kort tid. Jeg vil tippe at den vil stå seg på en fire-fem år til på langs. Og fåglarna vet hvor lenge den kan holde (se under).

Det er et norsk team, som omfatter Chr. Moestue og Erling Astrup, bak nye Nervi. De følgende vinene ble smakt på Vitis Bergensis' "Gammel Nebbiolo" smaking i slutten av november.

Gattinara 1997 (Antoniolo)
Mørk kjerne, litt bruning og vandig kant. Svært syrlig, ikke spesielt tannisk. Aroma av kirsebærstein og rose. Med mer tid i glasset blir tanninene mye mer fremtredende.

Gattinara "Osso san Grato" 1982 (Antoniolo)
Mursteinsfarge, litt mørkere i midten (uten å kunne kalles noen kjerne). Høyere tone i duften, frisk og fin, dufter harpiks eller bark. Denne vinen har mer frukt enn den over, og dermed også bedre balanse. Femten år gir ikke de store forskjellene - men det er ulike nivå på disse. Vinmarken ble nyplantet i 1960.

Gattinara "Osso san Grato" 1979 (Antoniolo)

Her er det ingen skalering av fargen. Den er helt lys antikkrosa, med noen partikler flytende rundt. Duften er litt diffus, men mer i retning støv og hostesaft. Svært syrlig, mangler fylde. Det meste skjer i fremre del av munnen. Denne var på tur nedenom og hjem etter min mening.

Gattinara 1967 (Antoniolo)
Mer kjerne på fargen her. Fin balanse. Mer frukt, "vibrerende", en finslepen og flott vin. Edelt treverk og svakt av roser.

Med unntak av 1979 var dette gode greier, og særlig den siste vinen imponerte stort.