Ny måned, lysere dager, og tross snøen er det mulig å tenke seg en vår der framme et sted. Men tross mørketid og årets to verste måneder bak oss (november og januar), har jeg hatt gloriøse morgener hele tiden. Helt siden jeg slanket meg, faktisk, så det skyldes ikke (bare) nydelig kone og elskelige barn. Nei, jeg holder fast på vanen med å veie morgenens muesli så jeg ikke skal falle for fristelser.
Hva er så gloriøst med det? Vekten er elektronisk, og har fire siffer. Den har et ønske om å hilse på meg, virker det som, men "hello" har en bokstav for mye. I stedet blir jeg møtt med "helo", som kan uttales likt med "halo" altså "glorie". Det er bedre enn "hell", selv om det siste er mer dekkende for det å slanke seg. Jeg er vel litt rar, for jeg har ikke sluttet å more meg over dette.
Hilsenen minner også om en scene i fornøyelige "Father Ted", med salige Dermot Morgan (bildet) i hovedrollen. Han sitter og leser et "glossy mag" som tydeligvis inneholder en del sladder fra den katolske kirken. Det heter selvsagt "Halo!". "Father Ted" anbefales!
Hva er så gloriøst med det? Vekten er elektronisk, og har fire siffer. Den har et ønske om å hilse på meg, virker det som, men "hello" har en bokstav for mye. I stedet blir jeg møtt med "helo", som kan uttales likt med "halo" altså "glorie". Det er bedre enn "hell", selv om det siste er mer dekkende for det å slanke seg. Jeg er vel litt rar, for jeg har ikke sluttet å more meg over dette.
Hilsenen minner også om en scene i fornøyelige "Father Ted", med salige Dermot Morgan (bildet) i hovedrollen. Han sitter og leser et "glossy mag" som tydeligvis inneholder en del sladder fra den katolske kirken. Det heter selvsagt "Halo!". "Father Ted" anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar