Nå som jeg uomtvistelig har blitt middelaldrende, har jeg begynt å interessere meg for pensjon. Striden om AFP viser vel bare hvor ryggesløs den sittende regjeringen er. Retorikken er også ganske fri for innhold. Det argumenteres mye for "sliterne"(se bildet), en gruppe det er lett å fatte sympati for. Men:
- 40% av yrkesaktive 62-åringer kan ikke ta AFP. Er det ingen slitere i denne gruppen?
- Av de resterende 60% som kan: er alle slitere?
Svaret på spørsmålene over er henholdvis "Jo, mange" og "Nei, ganske få". Det regjeringen og LO nå legger opp til, er at den høyst påkrevde pensjonsreformen, som et bredt flertall på Stortinget har forhandlet fram, vil falle fra hverandre, og pensjonssystemet vil bli et katastrofeområde innen få år.
En ny AFP-ordning kan bare omfatte de som har stått lenge i jobb, har hatt særlige belastninger som f.eks. skiftarbeid over mange år, eller spesielt belastende yrker som for eksempel gruvearbeid og fiske. Uansett vil det være urettferdig for noen, for et perfekt system vil man aldri få.
Men snart vil vi være nede i to yrkesaktive for hver trygdemottaker. Da vil mange slite, ikke minst selve systemet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar