Viner på lørdag

Lørdag kveld smakte vi omtrent ti viner, og spiste fantastisk mat laget av vertskapet. Dessverre var det meste laget etter inspirasjon og ikke oppskrift, så det var en øvelse i "the aesthetics of transience" siden vi aldri får slike retter igjen - eller kan lage dem selv. Serien av viner var meget bra, og notatene her er bare basert på mine minner dagen derpå. Det gjelder vinenes navn, såvel som deres egenskaper. Noen er tydeligere i mitt minne enn de andre, men "such is life". Jeg tok ingen notater. De vinene jeg (men man skal vel si "vi" når man er gift?) hadde med er markert med en asterisk.

Champagne "Cuvée Royale" 1996 (Joseph Perrier)
Verten stilte med denne, som jeg aldri hadde smakt før. Meget god, og tilnærmet moden i årgangens ganske så røffe stil. 50% Chardonnay, 48% Pinot Noir og 2% Meunier. Produsenten holder til i Chalons, og lager 50.000 kasser i året.

Chablis 1er Cru Montmains 2002 (Martin)*
Denne er det mange som har skrevet om i det siste, og helst av "feil" grunn. Mange har blitt prematurt oxiderte (pox). Tom Marthinsen og Geir Gjerdrum skrøt av denne produsenten i sin bok Chablis fra 2004 "hans 2002 er bare fantastiske og vil bli stående som noen av årgangens aller beste viner" (s. 220). Mon det? Denne var i alle fall bra. Min andre gode flaske, faktisk, men jeg har seks igjen. Ikke fantastisk på noe vis, men meget bra. Sjø, sitrus og solid fylde. God, men ikke super, lengde. En god vin som ble bedre i glasset. Omtrent på nivå med Tributs landsby-Chablis.

Becherelle Savennières 2002 (N. Joly)*
Den andre vinen jeg tok med, og som jeg også fryktet hadde "pox". Den forrige flasken var svært så preget av overmodne epler, selv om den ikke var helt skjemt (udrikkelig). Denne, derimot, var super. Dufter av mineraler og grønnsaker som fennikel og purre (tenk deg at du lager basisen til hjemmelaget ragú), fyldig og lang. Etter tid i glasset får den den honningtonen jeg synes gir disse røffe vinene av Chenin Blanc et mer forsonlig preg. Jeg lurer virkelig på hva jeg skal gjøre med de to gjenværende flaskene. Hvis de er preget av pox får jeg litt ut av dem om jeg drikker dem nå - men noe "løft" til sjelen gir de jo ikke. Er de som denne, vil de ha godt av fire-fem år til nede i mørket.

Hocheimer Herrnberg Reiesling Trocken 2002 (Künstler)
Tropisk frukt (ananas/mango), fyldig og helt tørr. Jeg tippet Østerrike eller Pfalz, men måtte til Rheingau. Mange mente dette var kveldens vin, men mens jeg godt kan drikke slike viner (og de er svært anvendelige på matbordet), så holder jeg litt igjen på adjektivene.

Chassagne-Montrachet 1er Cru "Clos de la Truffière" 2002 (V. Girardin) *
Lærebok Chassagne. Fyldig, aromatisk, stram og mineralsk. ALT man forventer av en slik vin, og litt til. Kveldens vin for meg, men med mange sterke konkurrenter. Siste av to flasker, men har smakt to-tre til.

Riesling 1996 (Rolly Gassmann)
Dette var en av konkurrentene. Jeg tenkte det kanskje var en Mosel (syren) i et fruktig år, eller et høyt predikat (fylde/fruktighet), men dette var svaret. Jeg hadde selv en del flasker som jeg forlengst har knertet, men dette er gode greier. Nydelig vin fra en ikke spesielt profilert produsent. Har en mistanke om at Alsace ikke får den oppmerksomhet området og vinene fortjener - heller ikke fra meg.

Vosne-Romanée "Aux Reás" 2002 (Anne Gros)
Vinen var luftet et par timer i karafel, men framsto først og fremst som stram og mineralsk. Dufter litt krydder, svært frisk og leskende. Etter litt tid i glasset blir fiolene tydelige i duften. Jeg har et par flasker av denne vinen, men de skal få ligge tre-fire år til. Minst.

Castillo Ygay Gran Riserva Especial 1995 (Marques de Murieta)
Dette blir for eikete for meg. 1994 hadde jeg to flasker av, og har smakt flere. Det var en strålende vin. Helt super, i en strammere og mer fruktig stil. Årgangen! Dette bruker jeg ikke 300 kroner på. Kanskje 2001 vil ligne mer på 1994 når den tiden kommer? Hvis noen vet om en kasse av 1994 så kjøper jeg gjerne hvis prisen er grei.

Waterstone Merlot 2003 (Napa Valley)
Jeg tippet faktisk Merlot, og California. Det siste var ikke så vanskelig siden vinens eier er amerikansk. Fruktig, eiket - men ikke så brutalt som stereotypiene vil ha det til. Frukten var rimelig frisk også. Ingen dårlig vin, men ikke noe jeg vil løpe etter.

Kveldens siste vin var korket. Det var jo lærerikt for de som ikke var så kjent med fenomenet, men surt for vinens eier. Totalt fikk vi jo nok vin.

Konklusjon? Vin er godt og interessant, og ikke alle hvite fra 2002 er pox'et.